Da er det den tida på året igjen.

Hvor vi kan velge å være glade og ha fokus på alt som er bra. Uten å tape helt av synet at ikke alle har det like bra. Og at vi kan utgjøre en forskjell. Uten å være mindre glade av den grunn.

For om vi skal gjøre en forskjell, er vel dét enklere om vi selv har det bra.

Som vanlig ønsker jeg å gi en liten gave til alle mine fadderbarn. En gave som gjør en forskjell. Og noe som føles riktig og godt for meg, fordi jeg tenker at det kan gi hver og en av dere noe. Samtidig som vi sammen gjør en forskjell for de som faktisk tenker på “den tida av året” som noe av det minst koselige han eller hun går i møte. Årsakene kan være så mange. Og å hjelpe kan vi gjøre uten å bry oss om hvorfor noen trenger hjelp. Sjelden er det noe man velger selv, å trenge hjelp, og alltid vil det være vanskelig å be om hjelp når det trengs som mest. I julen trenger noen det mer enn andre.

Så kan vi som har det bra og all grunn til å møte jula med et stort smil nyte tiden, ta innover oss øyeblikkene, dra krakken bortåt glasset og så videre. Og kanskje finne noen stunder der vi bare er. Og tar innover oss hvor bra vi har det. At Norge også kunne ha muligheten til å bli verdens beste land, ikke bare rikeste. Husk, de rikeste øyeblikkene måles ikke materielt. Hvem vet, det kan være den beste klemmen fra den beste kjæresten, de beste minnene, den vakreste solnedgangen, en halvmeter nysnø, en lykkelig bror, fornøyde tanter og onkler, harmoniske foreldre, en god småkake, en skitur, gode kolleger, gode venner, you name it. Noe har vi, mange av oss, som kan gjøre oss glade.

De vi, fadderbarna og jeg, hjelper i år, er de som får mat av kirkens bymisjon. De som gruer seg til jul. De som akkurat nå ikke ser at de har noe som gjør en glad. Håper vi gjør en forskjell, om enn aldri så liten.

Riktig god jul, folkens, og straks godt nytt år.

Joakim