Like godt som streik tenker jeg det kan hjelpe på rekrutteringen til det utsatte læreryrket å si noe om hvorfor vi er lærere. Vi som elsker den jobben.

Der jeg jobber, på Ringsaker Videregående Skole, er det utrolig dedikerte lærere som i mine øyne ser ut til å elske jobben sin alle som en. 

Og ikke alle lærere, som i utrolig mange andre yrker, tjener godt. Kanskje ikke en gang godt nok, det vet jeg ikke nok om. Det jeg vet nok om dreier seg om meg og jeg skal snakke kun om meg, og hvorfor JEG elsker det å være lærer. Jeg har sågar sagt til min sjef at “den dagen jeg vurderer å si ja til ekstraundervisning kun av hensyn til at jeg da får ekstra betalt, skal jeg vurdere å si nei.” Å si ja til det er noe jeg gjør fordi det gir meg mye å hjelpe de som trenger det litt ekstra.

Det å stå i et klasserom oppleves fortsatt som den ultimate frihet. Jeg kan få lov til å utforme opplegg som jeg vil, og jeg får gleden av å dele med den fantastiske ungdommen hva jeg mener er verdifullt og viktig. Og jeg får gleden av å delta i deres læringsprosess. Det å se andre lykkes gir meg ofte større glede enn å lykkes selv. Så kan man alltids si at om elevene lærer, har jeg lykkes. Det er jeg ikke helt enig i selv, og jeg tror at den dagen jeg står og vil ha deler av æren for elevens suksess, blir jeg en dårligere lærer. Så jeg håper jeg ikke kommer dit. 

Som voksen kjenner jeg ofte på krav, og kravene er ikke noe jeg alltid syns er enkelt, det er ikke morsomt heller, og jeg føler at jeg har begrenset handlingsrom. Iallfall er rommet ofte mindre raust og trangere enn i et klasserom. Vi har litt å lære av ungdommen, tenker jeg. Driter jeg meg ut i et klasserom, holder det nemlig å si unnskyld på en oppriktig måte, så merker jeg at “ja, men det er greit, Teigen!”. Jeg kan faktisk påstå at en BUSS bør holde seg på veien på glatta, fordi den har bedre marktrykk enn en bil, og slippe unna med det. Fordi jeg innser at jeg har driti meg ut, og tar den. Da får jeg en buss i gave på avslutning, og så har elevene noe å humre av. Med et smilende glimt i øyet. (Mulig den lille avsporingen i innledning til disse elevenes time, rett etter jeg hadde kollidert med bussen hadde bittelitt med den gaven å gjøre også. :P)

Det er også mulig å ikke kunne absolutt alt om faget man skal undervise i, og allikevel bidra til at elevene vokser og mestrer. Jeg har takket ja til vikartimer jeg, hvor jeg har tenkt at “shit, nå er jeg på dypt vann”, og det har gått helt fint. Hæ? Om jeg ikke KAN faget. Joda, jeg er formelt kvalifisert. Men om jeg har studert matte en gang, betyr ikke det at jeg husker alt. For i mellom jeg studerte den matten og jeg ble lærer, jobbet jeg i næringslivet. Og der brukte jeg ikke den matten jeg uten overbevisning står og forteller alle elever at de trenger. Nei, vent, jeg sier det som det er isteden jeg; jeg har aldri brukt dette i noen jobb før nå. Men NÅ trenger jeg den. Da får jeg selvsagt til svar; “dust! Jeg skal ALDRI bli lærer!” Hvorpå jeg svarer “det skulle ikke jeg heller!”. Og dust er forresten sagt med et glimt i øyet. 

Hvorfor jeg er lærer? Fordi at det å se ungdommer lykkes føles som lønn i seg selv. Om jeg ikke vil ha lønn? JO, selvsagt, det må også jeg ha! MEN; jeg kunne tjent vesentlig bedre i en annen jobb i en annen del av landet, antageligvis. Og allikevel bytter jeg ikke jobb. Fordi at for meg er ikke trivsel knyttet til LØNN, det er knyttet til hvordan jeg har det på jobben. Og der stortrives jeg. Om du tenker at trivsel er viktig og du koser deg glugg ihjel når barna har besøk, for eksempel, kunne du kanskje vurdere å bli lærer. 

Jeg holdt foredrag for ungdommer i banken, og det var en lærer der som sa “du burde prøve deg som lærer du!”. “Aldri i livet” sa jeg. Herregud så glad jeg er for at han ikke gav seg.

Man kunne jo selvsagt si at juni, juli og august er tre gode grunner for å være lærer. Det er det selvsagt i aller høyeste grad. Det er DEILIG med så mye ferie! Enkelt og greit DEILIG! Som helg, ettermiddag og andre ferier også er digg. Særlig når man kan kose seg med en kaffe OG litt jobbing. Fordi man VIL 🙂

Du? Ha en fin dag, a! Og bli lærer, om du vil! 🙂

Joakim

Jovial Omtenksom Avsporingskongen Kompis Inspirerende Morsom (Veldig rørende innledning på kort som del av gaver fra årets avgangsklasse i samfunnsøkonomi. Ordene står for dems regning, og rørte og varmet veldig.)

PS! Jeg er også godt fornøyd med lønna mi! Det kommer som et ps helt til slutt bare fordi at i denne jobben gir alle dagene meg like mye glede som lønningsdagen. Det kommer altså ikke til slutt KUN fordi jeg er redd for å si at jeg er fornøyd 😛