Vel, den som mener at det er løgn kan finne på noe annet enn å lese dette innlegget 😛

Og det er nok helst de som mener jeg skulle skrevet bok som bør fortsette å lese. For dette blir nok både langt og potensielt rotete. Så finn deg iallfall noe å drikke på før du fortsetter. Jeg tar meg en øl. En belgisk. 750 ml. Kirsebærøl. Hvorfor nevne det? Først og fremst fordi det er en gave fra en god kompis. Som varmet. Og også fordi jeg var litt skeptisk. Kirsebær. Jeg elsker kirsebær. Men ikke “kirsebær”. Belgisk var selvsagt ordentlige saker, godt litt syrlig litt søtt og tilogmed fyldig velsmakende øl.

Og skepsis må jo selv jeg utvise når jeg drister meg til å skulle omtale 2020 som bra. Eller? Vel, igrunn ikke. Men jeg kan jo ikke utvise fullstendig blindhet overfor all tragedie som har rammet oss og rosemale fullstendig.

Annonsørinnhold

Ellos: Få 33% på hele bestillingen – og vårplaggene du vil elske

Rosemaling er da vel heller ikke det livet dreier seg om, tenker jeg. For meg dreier det seg om å prøve å ha det best mulig. Hver dag. Også i 2020. Så enkelt? Nei, nei, på ingen måte. Jeg er jo blitt 44, og sjøl om jeg ofte er 14 i huet, har alderen i det minste gitt meg mer og mer evne til å glede meg over ting jeg alltid har gledet meg over. Og det å la seg glede av ting, vel. Det som gir meg mest glede måtte jeg bli omtrent 44 for å sette stor nok pris på. Kanskje måtte også 2020 til. 

Så, hva er det som er så bra da? “Du har jo blitt så positiv” sier en av mine aller beste kompiser. “HÆ har je liksom vøri så negativ, ama?!” kan man jo gå rett i fella og tenke. Og sjølsagt gjorde jeg det. Men jeg vet jo hva han mener. Alt er ikke rosenrødt. Og det har det aldri vært for meg heller det. Setter man det litt i perspektiv, kan det bli anderledes. Og 2020 må om ikke annet ha gitt oss perspektiv.

Iallfall har året gitt meg både bevissthet og perspektiv. Påsan gjør et stort nummer ut av å understreke ett av mine poenger nå. For han lar meg ikke være i fred. Og joda, selv dere som tror dere kjenner ham; han trives veldig godt i eget selskap uten å klenge også. Men ja, det er riktig, han er en livlig og glad hund som stort sett er oversosial. Og 2020 kunne jo fort blitt et ensomt år. Og jeg som bor alene kunne kanskje også fort funnet på å føle meg ensom. Allerede FØR den følelsen var noe jeg tillot meg å kjenne på, kjøpte jeg Påsan. Ikke for å unngå å bli ensom. Det tror jeg er et dumt utgangspunkt for å kjøpe seg en hund. Nei, jeg trengte noen å ta vare på. Og det var for meg innertier. Og nå bytter vi på. Noen ganger tar han vare på meg. Andre jeg på ham. Og han tar meg med ut på ting jeg vet å sette pris på.

I 2020 har vi vært ute på færre ting enn vi pleier vi også. Det er bare at det vi har gjort har satt større spor. For det å gjøre noe har blitt utført med en vesentlig mye større grad av tilstedeværelse. Som er det jeg har lært mest om i år. Hvor utrolig stor pris jeg setter på å være tilstede. Å være.

Kanskje det som gir meg mest i jobben. Fortsatt tror jeg ikke jeg har gått ut av klasserommet en eneste gang uten å tenke “hva gikk bra?” eller “hva gikk dårlig?”. Er det å være tilstede altså? Vel, for meg har det vært det. I jobbsammenheng. Og jeg har følt at jeg har vært veldig god på det. Veldig god tilogmed, ja, det kom av seg selv og jeg lar det stå. For jeg vet at det har jeg fått til. Og så har jeg lenge lurt på; hvordan skal jeg lykkes på samme måte privat da?

Og det er vel det dette året på mange måter har gitt meg. Evnen til å reflektere ikke bare på jobb. Evnen til å spørre hva gikk bra ellers også. I alle sammenhenger. “Hvordan klarte du å lytte til tannlegens beroligende ord istedenfor bare å bli irritert?” Høres det banalt ut? Jo, kanskje er det banalt. Elever syns også det er banalt når jeg sier at det er forbudt å si “jeg klarer ikke”. Men her må jeg altså stjele REMA1000´s “det enkle er ofte det beste”. Om man ikke starter med det enkle, hvordan skal man da klare det som er vanskeligere? Å være fornøyd med seg selv for eksempel. Er du fornøyd med deg selv hver dag? Det sies at man må lære å elske seg selv før man kan klare å elske andre. 

Kanskje gikk det ikke opp for meg med en gang at dette var noe Påsan begynte å lære meg. Han elsket jo meg helt ubetinget fra dag en. Og i det jeg har begynt å elske ham, kanskje er dette hva som har gjort meg mer fornøyd med meg selv? Om jeg ikke elsket ham fra dag en? Han var valp. De som har hatt valp vet hva jeg snakker om når svaret er “nei, ikke ubetinget hver dag!”.

Men skjedde dette i 2020, da? Nei ikke i 2020 alene, iallfall. Så hvorfor skal jeg da mase om at 2020 har vært bra? Jeg tror de aller fleste lærer om seg selv, i det minste. Det er uhorvelig mange som står i det og jobber mer enn i hele sitt liv hittil, enten de har jobb eller ikke. Både på jobb og privat. Sjelden har jeg sett så mange mormor-klemmer på facebook som de siste dagene. Når levde vi sist i ti dagers isolasjon for å få en klem av mormor? Når la vi sist inn de ekstra timene for å beholde jobben? Når jobbet en stor andel av befolkningen sist døgnet rundt for å ta vare på liv og helse?

Det må vel ha vært tilbake til 2 verdenskrig det, om ikke jeg tar helt feil? Og forskjellen? Vel det døde kanskje ikke mange i Norge under krigen heller. Som nå. Setter vi 2020 i perspektiv i Norge ser vi nok en gang at vi er et av de beste landene i verden å bo i.

Og når barn og unge begynner å spare opp dager for å få en klem av mormor. Da tenker jeg at 2020 i tillegg gir fremvoksende generasjoner et bilde på hva som virkelig betyr noe. Eller de viser oss at de vet hva som betyr noe. At det kanskje er vi voksne som har glemt.

Og kanskje blir prisen for dette perspektivet høy. Det vet vi ikke. Det vil 2021 eller kanskje 2025 vise oss. Men det har skjedd gode ting i 2020. Det er verdt å omfavne det vi kan, lære av det vi kan lære av. Ta med oss videre det vi må ta med oss videre.

Det jeg skal gjøre i det jeg går ut av 2020 er å tenke “hva var bra?”. Og i det jeg går inn i 2021 skal jeg tenke på alt som kan bli enda bedre. Og bruke dette til å sette pris på hver eneste lille, eller stooore, ting det er mulig å sette pris på.

2020 er selvsagt ikke det beste som har hendt oss, men det gikk bra. Vi klarer oss. Og sammen kan vi bruke det til å gjøre 2021 enda bedre. Fortsett å ta vare på hverandre! Det tror jeg vi har blitt litt bedre til i år, la oss sammen gjøre det også uten at det er en krise som rammer oss! 🙂

Takk for i år, vi høres i 2021

Joakim

Det er gleden i seg selv, både ved å få og gi.

Og når du omgir deg med mennesker som er både flinke til å gi og evig takknemlige, da er julen en fantastisk høytid.

Det er ideen bak som ofte gjør meg varm. Mine foreldre har for eksempel et vennepar som har vært vennene dems siden lenge før jeg ble født. Og jeg får hvert eneste år julegave, den ene finere enn den andre. Alltid er gaven i seg selv mer enn innertier. Enda så er det tanken og budskapet som varmer. Det er vidunderlig deilig å se at mor og far har slike venner. Og det er deilig å kjenne omtanken også.

Å gi er også vidunderlig, særlig når du omgir deg med nære som sier takk på aller deiligste vis. Enten med “takk”, “tusen takk” eller nonverbal kommunikasjon som overgår selv uttrykk og reaksjoner du kunne turt å drømme om. Den gleden. Det gir <3

Påsan ble nok kongen av nonverbal kommunikasjon julekvelden. Selvom fatter nok ikke var langt bak i det han pakket opp bilbanen sin. 

Og så er det slik at også resten av jula kan være en eneste stor gave. Om man bruker den slik jeg mener den kan brukes i det minste. Sette seg ned. Puste. Være. Enten man er alene eller i selskap med familie og venner. Det er en øvelse som gir mye. 

I går sovnet jeg faktisk i selskap hos mor og far. Sittende i en stol ved kakebordet. Mens jeg koste meg med å høre de snakke sammen med tante og onkel. Ufattelig deilig. Og trygt og godt.

Om jeg ser på høytiden i seg selv som den største gaven, er jeg samtidig veldig takknemlig for alle gaver jeg i tillegg har fått. Og vil med dette si tusen takk for alle flotte gaver!

Og takk til alle som gjør alt som står i sin makt for å gjøre verden til et litt bedre sted å være for alle som ikke er like heldige som oss! Dere gjør verden bedre for alle oss andre og!

Ta vare på hverandre videre <3

Fortsatt god jul 🙂

Joakim

Og jeg har helt objektivt hatt verdens beste bæssmor <3

I år er første julen uten deg, bestemor, og allikevel må det ønskes deg god jul! Du gjorde alltid jula til enda noe mer ekstra da vi var små. Helt til og med i fjor. Hos deg kunne jeg være liten selv som voksen.

Som i enhver annen sammenheng gjorde du meg litt mer glad og lykkelig. Selv når jeg var tupp eller furt eller sur eller sint var jeg egentlig litt mer glad og lykkelig allikevel. Det var umulig å ikke føle din ubetingede kjærlighet. Herregud som du elsket. Og herregud så glad jeg er for alle som fikk lov å føle kjærligheten din.

Shopping

Knalltilbud på sport og friluft

Du var faktisk verdens beste bestemor, ikke noe fang var grommere enn ditt, ingen risengrynsgrøt bedre. Og kringle. Vet ikke hvor mange eplekaker vi bakte jeg, men det var ikke rent få. Og altså, å tape i vriåtter, selv når noen kanskje var “uheldig”, gikk også helt fint.

Alltid en klem å få, alltid et smil på lur med verdens luneste og mest glitrende glimt i øyet. Et glimt jeg aldri kommer til å glemme. Sammen med en humring som varmet helt inn i hjerterota.

Julekvelden drikker jeg fra dine glass bestemor, og skal ta en ekstra lun og god skål for deg. Du vil for alltid være med meg, og jeg er evig glad i deg <3 

God jul og takk for at du var deg <3

Jeg leste et innlegg i Dagbladet her for ei stund siden. Det var ei som var SÅ fortørnet over singles dårlige unnskyldninger for å ikke sende julekort. 

Hun trengte ingen glansbilder, ville visst like gjerne ha et bilde av en lykkelig hund som noe annet. Og da slo det meg at er det noe jeg har, er det en lykkelig hund. 

Videre tenker jeg at 2020 må være bortimot perfekt som første år med julekort. Og da setter vi i gang. Ja, Påsan og jeg. Arbeidsfordelingen er som i absolutt alle andre sammenhenger. Han ligger og sover eller kikker ut vinduet. 

Annonsørinnhold

Husk valentinsdagen❤️ Siste sjanse for blomster på døren

Det er når vi er inne da. Ute blir det mange sprell i løpet av et år. Tidligsesongen i år var mye løs og lett kladdete snø så de gangene vi var ute så han ut som Yeti. Er ikke det navnet på en slik kjempestor snømann? 

SNØ! Påsan elsker snø 🙂 Og fram til påske ble det mange fine turer ute PÅ snøen med ski i løypa, I snøen på fjellski på Øyungen. Og også litt basing i snøen på hytta, senest i vinterferien. Etter 12 mars var vi solidariske og nøt hyttelivet utenfor hytta bare. Litt fordi vi er flere husstander som deler hyttetaket ofte.

På sommeren ble det jakta myrhull, helst mest mulig gjørmete sådan. Og vi var på noen fjellturer samt noen fisketurer. Og det er helt klart på tur han trives aller best. Om han i tillegg til å gå lengst mulig får til å fylle kløven med myrjord både utenpå OG inni, vil ekstasen ingen ende ta. Maten smaker veldig godt når eftan og kvelden siger på da. Både for hund og herre. Og det kan fort bli en lang doven morgen.

Nå nærmer tiden for lange dovne morgener seg med stormskritt. Roen skal få senke seg og vi skal alle sammen runde av et nytt år. Det skal rundes av med ribbe, pølse, pakker, kos, fjell og hygge fra morgen til kveld

Håper året har fart vel med dere og at dere har det bra der dere er. Og at dere puster i bakken og nyter stundene nå rett før jul også. Så sender Påsan dere en riktig god juleklem på postkortet her.

Som sagt har jeg ikke skrevet julekort før. Har fått og lest, så jeg vet at det skal avsluttes med god jul. Det gjør jeg gjerne både nå og senere, da å ønske hverandre godt ikke kan gjøres for ofte. 

Så altså igjen; god jul 🙂

Påsan og Joakim

Hæ? Heter det ikke værsågod når man gir bort julegaver, tro? Vel, kanskje i noen sammenhenger. Men akkurat i dette tilfellet er gleden så stor ved å gi, at det er en gave i seg selv. Av de største gavene. Så tusen takk.

Til alle fadderbarn, det er neimen ikke mange av dere jeg har sett i år. Faktisk nettopp fordi jeg setter pris på dere! Og om dere er ute av syne er dere så langt fra ute av sinn. Tusen takk til hver og en av dere for at du er akkurat deg! Fortsett med det! 🙂 Og tusen takk til mor og far for at dere gir den lengste og varmeste juleklemmen ever videre!

Det er også så uendelig mange andre barn og unge jeg er takknemlig for å få gleden av å bli bedre kjent med. Jentene “mine” i håndballen, og de fantastiske foreldrene; kjør på med klemmer dere også!

Annonsørinnhold

Husk valentinsdagen❤️ Siste sjanse for blomster på døren

Elevene “mine”. Så takknemlig jeg er for å få lov til å jobbe som lærer. Håper dere voksne alle sammen med vidåpne øyne ser hvor flotte ungdommer vi har. 

Og til alle andre små, barn, ungdommer, unge voksne, voksne, alle enkelt og greit; julegave er det ikke mange av dere som får i år. Men tusen takk for at du er deg! Og tusen takk for at jeg kan få dele denne gaven også med deg!

Jeg skal la julen 2020 bli så fin den bare kan få blitt. Kanskje skal vi prøve tenke på den som den fineste julen noensinne. Ja, i det jeg sa dette høyt kjenner jeg at jammen meg. Det kan jo bli det. Hvorfor ikke? Vi lever! 🙂 Ja jeg vet, det høres overdrevent ut. Men det er tilfellet i alle andre land rundt oss. At å leve er noe de kan være glad for. Som vi også bør benytte anledningen til å kjenne på. 

Og som jeg er glad i naboene mine, setter jeg også pris på Sverige. Så jeg sender en tanke til alle rundt oss, og smaker litt ekstra på juleølen jeg nyter nå. Kjenner at den smaker bedre enn noensinne. 

Julegaven blir en donasjon til røde kors, og den er dere alle med på. Om jeg gir så det svir, blir det allikevel ikke mye. Men om noen av dere blir med, hjelper det enda mer.

Uansett, det er altså min julegave til deg i år. 

GOD JUL <3 

Tidlig sa du? Jo, men jeg har hørt at 16 er frist for at den skal komme frem til julaften. Og så kjente jeg meg med ett så veldig takknemlig. SÅ da delte jeg nå. Kanskje fikk du en julegave-ide. Og så kommer det muligens god jul en gang til senere.

Til da tar jeg meg en kaffe jeg 🙂 (Eller mørk maltdrikk)

Joakim

PS! Jeg overlevde jammen meg dagens tannlegebesøk.

JA, det gjør det! I all verdens navn og rike, er ikke jeg lektor? Må da vite at konklusjonen skal komme i avslutningen!? Joa, jeg er lektor med tillegg til og med. Vet det, og blåser i det. Her er budskapet viktig nemlig!

Det finnes absolutt fattigdom i Norge!(!)

For å skrive en tekst om det kan det være en ide å definere absolutt fattigdom. Og er du en av mine elever i samfunnsøkonomi lønner det seg å først benytte en eller annen variant av læreboka sine definisjoner. Som sier at absolutt fattig er du hvis du ikke har råd til å få oppfylt dine grunnleggende behov. Eller tjener mindre enn 1,90$ pr dag. Mens relativt fattig er du om du ikke kan få dekket behovene som dreier seg om å ha det omlag likt som andre.

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Ja, da har vi altså IKKE absolutt fattigdom i Norge da? JO, i følge min definisjon så. Og selv som lærer i faget samfunnsøkonomi, tar jeg meg den friheten å mene noe annet enn boka. Hvilket samfunnet veldig snart må tillate barna våre å gjøre om Norge skal ha noe å leve av etter oljen. Kunne til og med påstått at det med å måtte gjengi lærebøker kan dreie seg om fattigdom. Men nå skal det dreie seg om det rent materielle. I Norge. Det finnes absolutt fattigdom i Norge!

Og hvorfor fokusere på Norge? Når det er så mye elendighet ellers i hele verden? Det blir vel omtrent som i kjærligheten. Inntil du elsker deg selv, er det vanskelig å elske noen andre. Iallfall ubetinget av hele ditt hjerte. 

Og om et fly styrter skal mamma ta på oksygenmasken først. Og før vi som nasjon helhjertet kan hjelpe andre nasjoner på en troverdig(!) måte, må vi hjelpe oss selv. Det kan da umulig være greit å akseptere at noen er absolutt fattige i verdens rikeste land?

Joda, vi har jo Nav, der kan alle få det de trenger. Altså tok jeg feil. Det er ikke absolutt fattigdom i Norge. Du, det er en eller annen form for ordbok i Norge, hvert år kommer årets nye ord. For ikke altfor mange år siden kom et nytt ord i Norge. Naver.

Naver

Lar det ordet stå aleine jeg, så kan alle få smake på det. Bare at vi lar det bli et eget ord sier noe om vår holdning til det. At ordet eksisterer skaper mer fattigdom faktisk. Som om ikke den som trenger hjelp på nav følte seg fattig nok fra før. Og for den som måtte mene og tro at nav dekker alle grunnleggende behov må jeg skuffe deg. Nei, nav gjør ikke det. Det finnes absolutt fattigdom i Norge.

En ting er å ikke ha penger til nødvendige klær. Å ikke ha vintersko eller vinterjakke. NEI, vintersko er ikke luksus i Norge! Ja, man overlever uten. Og i Norge bør sannelig å overleve være langt under hva som er malen for hva som er absolutt fattigdom. 

Å skulle delta på sosiale aktiviteter på lik linje med alle andre barn bør faktisk være noe barn i Norge burde kunne definere som et grunnleggende behov. Hvorfor? Jo fordi at vi har et samfunn som har endt opp med å bli svært så hardt tuftet på at alle MÅ ha så og så mye skole, for eksempel. En grunnleggende forutsetning for å lykkes på skolen er å passe inn sosialt. Og en grunnleggende forutsetning for å kunne klare tjene egne penger i Norge har blitt å lykkes på skolen.

Og så lenge vi som samfunn ikke legger godt nok til rette for dette. Vil det finnes absolutt fattigdom i Norge. “Nuvel de velger det selv!” Nei. “Jo, og iallfall de voksne!” Tipper at noen har tatt valget selv for de voksne jeg. Og de som er barn i dag, og ønsker seg en vinterjakke, vintersko eller en gråblyant til jul. Vel, de kan fort være absolutt fattige. 

Og de tenker jeg at vi må bli enda flinkere til å hjelpe. Om vi som nasjon skal kunne elske oss selv. Og derigjennom bli et lite hakk lykkeligere. Hva hvis en som er absolutt fattig ER lykkelig sier du? Da ber jeg deg se etter en ekstra gang. Om gutten på fotballlaget til guttungen din har hull i fotballskoa er det jo ikke hundre prosent sikkert at han jubler over de hullene. Eller om jenta i slalombakken kjører slalom i jeans ser lykkelig ut, kan det jo være at hun fryser. 

Men herregud a, skal jeg legge lista DER!?!?? Ja, vi har råd til det! Som nasjon! Og jeg snakker ikke om å kjøpe materiell rikdom og gi bort. Jeg snakker om holdninger. Om vi kan begynne med at i 2020 fjerner vi ord fra ordlista istedenfor å legge til, kan vi fjerne naver.

Inntil vi voksne mener alvor er det vanskelig for barn og unge å vokse opp med andre holdninger. Om en fotballtrener sprøytemaler alle fotballsko på laget svarte for eksempel. Vil ganske sikkert alle på laget ha råd til fotballsko. Og ingen av unga får mulighet til å bry seg om den som ikke har like kule sko som de andre. Og om vi hjelper de unge med å forstå at klær er klær? 

Forherliger og forskjønner jeg veldig nå syns du? Er det ikke så enkelt? Kan det være så enkelt å prøve da, å gi det en sjans? Om bare noen få umiddelbart kan få det litt bedre av at du og jeg prøver, har vi kanskje begynt. Og det er jo en grunn til at innlegget om dette kommer NÅ.

Det er snart jul. Ser du deg rundt med åpne øyne vil du også se. At det finnes absolutt fattigdom i Norge. 

Før jeg spiser ribbe julekvelden skal jeg kunne si med hånda på hjertet at jeg har gjort noe for å hjelpe en som ikke har alt han eller hun trenger. Og om vi alle gjør det, har vi kanskje sammen begynt på en reise som gjør at vi en eller annen dag kan si at det ikke finnes absolutt fattigdom i Norge. 

Å stryke ordet “naver” vet jeg ikke om jeg kan få til. Men jeg skal være enda tydeligere i min undervisning på hvor utrolig lite jeg liker akkurat det ordet.

Og så tar jeg meg en kaffe nå og tenker på hvor ufattelig heldig jeg er.

God lørdag folkens 🙂

Joakim

Slik starter man altså en sak om at vinmonopolet ikke utvider åpningstidene. Eller man sier at Høie “burde sette folkehelsen først også her” etter å ha innsett at han er så grusom at han ikke tvinger igjennom utvidede åpningstider. Dumme meg tenker “er det ikke nettopp det han gjør da?”. Setter helsa først altså.

Jeg har ikke barn selv, men jeg står i det om dagen for at flest mulig skal ha anledning til å være på skolen. Dette er sågar så viktig at vi MÅ være tilstede rent fysisk fram til 22 desember. Hvorfor? Jo, antagelig fordi at noen barn kanskje ikke har det så jævla ålreit hjemme i forbindelse med jula da. Og for at mor og far skal få handla brennevinet sitt? Er DET viktig nå? Og tror journalistene så vondt om oss at vi mener det er krise å ikke få handlet inn like mye til jul som før?

Samme dag står sjefen for helsevesenet i Stockholmsområdet i avisa og ber om hjelp. Det er krise. Nei, systembolaget er ikke stengt. Det er ikke igjen EN eneste intensivplass i hele Stockholm. DET er krise!

Selv ikke når vi kan skue til nabolandet klarer altså vi å se hva som er krise og ikke. Jeg husker godt smørkrisen. Da pepperkaker var bakt med margarin. MARGARIN! Det var krise det. At Malawi er for langt unna kan jeg forstå. Sverige. Du har vært der? 

Alvorlig talt. Det er ikke krise å eventuelt ikke komme seg på polet? Hæ?

Om jeg sier det fordi jeg HAR kjøpt inn brennevinet mitt? Vel, jeg har det jeg “trenger”. Og om det skulle bli slik at jeg er så heldig at jeg unngår karantene og får til et lite rakfisklag før jul. Vel da tror jeg jaggu både jeg og gjestene klarer å glede oss over selskapet om det skulle bli slik at akevitten må rasjoneres. De som så meg på rakfisklag i fjor vet sågar at jeg kommer til å glede meg mer både den dagen og dagen etter.

Og jada, jeg skjønner at det er polkøen som er skadelig for helsa. Men læll; det er neigu ikke å ikke sette folkehelsen først å la være å åpne for at polet er åpent lenger.

Vanskelig setning sa du? Jepp; du kan jo lese bloggen min om du har behov for å bli svimmel. Det er mye billigere enn en akevitt ekstra 😀 

Du, jeg tar meg en kaffe jeg! 

God fredag!

Joakim 🙂

PS! Til dere som skal hit på rakfisk; det ER faktisk litt snaut med akevitt, men jeg tror vi får det koselig læll! <3

Dette svarte Tom Nordlie kjapt da journalisten spurte hvordan han håpte kampen skulle gå. Ja, men hva tror du da, fulgte journalisten opp. “Tro det kan du gjøre i kjerka!” kvitterte Nordlie like kjapt. 

Nå er det straks tid både for tro og håp, derav tenner vi dagens andre lys. Og så må jeg være enig i at i en del sammenhenger blir det å håpe i overkant passivt. Selv å håpe at Covid går over er for passivt. Fordi vi kan påvirke utfallet.

I svært mange sammenhenger kan vi påvirke utfall. Ikke i alle muligens. Jeg MÅ til tannlegen. Kan jeg ikke påvirke det? Hva med å pusse tenner, bruke tanntråd, ikke drikke brus, ikke spise smågodt med mer. Men selvsagt, dette er et trivielt eksempel. Ikke alle kan alltid påvirke ethvert utfall. 

Annonsørinnhold

Ellos: Få 33% på hele bestillingen – og vårplaggene du vil elske

Og det er for dem som ikke kan annet enn å håpe jeg tenner det andre lyset i dag.Så håper jeg at flere med meg kan tenne dette lyset. Jeg bryr meg ikke om for hvem. Kan gjerne være en nær deg. Eller en fjern. EN som trenger håpet enda mer enn deg. 

Hva jeg håper på? Vet du, det er jo nettopp derfor jeg skrev som jeg gjorde. Jeg har absolutt alt jeg kan ønske meg og mer til. Så ønsker jeg meg allikevel at det kan bli enda flere som har det bra. Og jeg tror den eneste måten å komme dit, er å snakke høyt om det. At ikke alle har det bra. At vi må hjelpe hverandre. 

Hva er ditt håp? Og ditt lys?

Jeg håper den andre kaffekoppen smaker bedre enn den første. Og har det altså så bra at jeg vet at bare ved å håpe på noe så enkelt, blir kaffen bedre. 

Nyt kaffen!

Og søndagen

I dag feires fredagen med rakfisk 😀

Hva vi feirer? Tjass, på vei til tannlegen i dag var jeg så usedvanlig uheldig at det var et vogntog som sperret veien. Dermed måtte jeg altså bite i det sure eplet og gråtkvalt ringe tannlegen med beskjed om at timen dessverre måtte avlyses. 

Hun visste råd hun på kontoret der, trøstet meg med at det gikk veldig fint å bare flytte den. (Her skulle det stått et ord som ikke egner seg på trykk). Nei, klarer ikke å la være FAAN! (Sorry! :D)

Annonsørinnhold

Husk valentinsdagen❤️ Siste sjanse for blomster på døren

Utsette? Tannlegetime? Faktisk IKKE førstevalget, men ok. Ellers utsettes jo både det ene og andre. Har du en “to-do-list”? Stresser den deg? Lag to kategorier, MÅ og KAN. Absolutt alt som står på kan foreslår jeg at du sletter. Hæ? Om du ikke skal gjøre det? Joa, en eller annen gang er det en teoretisk mulighet for at det blir gjort. Til da er den eneste funksjonen det har å føre det opp på listen at det stresser deg.

Som kav lat har jeg ikke orka å skrive en liste enda, så jeg har i grunn ikke filla peiling på hva jeg snakker om. Men at en slik liste muligens kun genererer stress for flere enn meg, er jeg ganske sikker på. Dropp lista da! Helt sikker på at du gjør mer enn nok! 

Kveldens liste innebærer for min del øl, akevitt, rakfisk, fyr på peisen og levende lys. Om jeg trenger mer? Ikke i kveld 🙂 Og denne type lister anbefales selvsagt på det sterkeste 🙂

Ta deg en kaffe nå, eller en øl 🙂

Nyt fredagen! 

Joakim

Hæ? Om det er mulig å være panisk livredd for å dra til tannlegen sa du? YES!

Jeg skal dit i morgen Det er “bare” kontroll, så normalt sett skulle det altså vært null stress. Nå har jeg hatt samme tannlege i omlag 15 år, og i fjor turte han også å innrømme det; “du vet, det er nok en mulighet for at jeg faktisk gruer meg mer enn deg!”.

Femten år er lenge. Og hvert år, ja jeg er der hvert eneste år. Hvert år spør han; hvordan var det faktisk noen som klarte å trekke visdomsjekslene dine? Jeg vet jeg har spurt før, og jeg SER jo at de er borte, men jeg fatter fortsatt ikke at noen faktisk har klart det!

Shopping

Knalltilbud på sport og friluft

Både ett og to relativt tydelige utsagn fra en tannlege.

Angående bloggingen min. Ett tips som jeg fikk se angående å takle dagens spesielle omstendigheter med covid, karantene, rød skole ikke rød skole og så videre var; Skriv! Jeg hadde altså begynt å skrive før jeg så tipset. Og har tenkt at ja, covid og alt det medfører er kjett, men jeg takler det. Og syns det har gått greit. Men jaggu har det vært greit å skrive litt. Hvordan det hjelper? Jo, istedenfor å irritere meg over trivialiteter har jeg vært nødt til å tenke “hva kan jeg dele i dag?”. Det hjelper i forhold til å angripe det meste på en konstruktiv måte.

Det meste sa du? Mmmmmmhm; Påsan syns fortsatt ikke all min korrigering i det han desperat prøver å skille min venstre arm fra resten av kroppen er like konstruktive. Men altså; hvis det faktum at han går tur med meg istedenfor omvendt, er mitt største problem, er det neiggu ikke ille! 🙂 Så stort sett har jeg det altså like bra som jeg gir uttrykk for!

Stort sett spør du? Jepp! I morgen skal jeg til tannlegen! Om jeg hadde skrevet et innlegg på lengde med bibelen og koranen til sammen ville jeg fortsatt ikke fått det noe bedre med at jeg skal til tannlegen.

Så da er det altså bare å gå i skyttergraven. Neida, jeg går jo dit. Og når jeg går derfra har jeg mestret. Og det å trekke visdomsjeksler gav meg en av mitt livs viktigste lærdommer; 

Jeg er spisskompetent på å spørre om hjelp for å få til noe jeg normalt ikke mestrer. Tannlegen som skulle trekke visdomsjeksler hadde nemlig intensjon om å putte i meg en såpass kvass tablettmikstur at han ikke ville la meg hverken møte opp eller dra hjem alene. Jeg var typ 25 år og singel. What to do? Droppe hele greia? Jeg klarte nesten ikke tygge, slik stod det til da ordinær tannlege sa at nå MÅ det gjøres. Jeg sank sammen inntil veggen utenfor bygget og GRÅT, HYLGRÅT, da jeg ringte min far og fortalte det. Fikk nesten ikke puste.

Hva gjorde jeg for å få til da? Jo, jeg spurte rett og slett en kompis. Jeg var altså 25 år, og spurte en kompis “du kan du følge meg til tannlegen tror du ? OG hjem?” Han trakk faktisk ikke så mye som litt på smilebåndet. Humret ikke engang. “SELVSAGT ska eg hjelpa deg, Teigen!” sa han.

I tillegg til å lære litt mer om å be om hjelp, lærte jeg altså litt om vennnskap <3

Om jeg gruer meg mindre til i morgen nå? På ingen som helst måte! 😛 (Men gleder meg veldig til etter klokken 10:00:))

Tar meg en kaffe jeg 🙂

Ha en strålende kveld! 🙂

Joakim