Tradisjoner er til for å holdes, iallfall de gode. Og de du ikke er like fornøyd med, er det vel mulig å bytte ut 🙂
Iallfall mener Påsan at digitalt julekort var en fin tradisjon å starte. Og det er vel alt for sent å postlegge kort, om man ønsker de skal være fremme før jul.
Altså er det også på høy tid å poste det digitale kortet.
Påsan og jeg har hatt et fint og innholdsrikt 2021, begge har stiftet nye bekjentskaper og fått nye venner som beriker livene våre enda mer. Hans nye venner legger riktignok fortsatt press på fattern, siden han nå har fått observere at enda flere fedre faktisk LADER kruttstokken når vi er på jakt. “SE der, det er det jeg har sagt, det ER IKKE en spaserstokk!” Selv med nye kompiser er altså jakta akkurat det samme som før, vi går tur i skog og myr. Og også i år ble den noe kortere, denne gangen da en pote ble skadet. Og allikevel har vi kost oss.
Vi har heller ikke sluttet med laksefiske, og også der har en ny god kompis blitt med på turer, og introdusert nye elvestrekninger samt fluer som faktisk TAR fisk. 6kg ble det i år, som ligger ferdig røkt i fryseren og venter litt til på jula.
Ellers har heller ikke vi sluppet unna pandemi og det den måtte ha å by på. Det den aller mest har bydd på er vel antagelig at dørstokkmila har blitt forferdelig lang. Det har enkelt og greit vært deilig å ikke bevege seg ut døra. Og når man nå kommer seg litt ut igjen, kjenner jeg jo at, nei, deilig har det ikke vært.
Men det har startet en prosess i det minste, med å sette ting litt i perspektiv. Som dere vet har jeg skrevet mye om å elske jobben min. Og hva er det som gjør at jeg faktisk GJØR det? Jo, det er selvsagt de mange små øyeblikkene som er så ufattelig enkle å glede seg over. Og det er de fordi det deles med ungdommer som viser det så tydelig.
Gjør ikke voksne det da? Det er akkurat det! Dere GJØR jo alle det, alle der ute som jeg setter så stor pris på! Det er bare at jeg ikke har vært flink nok til å se etter. De små øyeblikkene har typ ikke fått nok fokus. De ER der, ofte, men å virkelig NYTE de. Det skal iallfall jeg bli flinkere til. Virkelig ta det inn. Livet. Er skjørt. Plutselig er det ikke lenger, hva da? Som ung var jeg panisk livredd for å dø. (Virkelig virkelig ung.)
Neste år og resten av livet skal jeg minne meg selv på å bli minst like opptatt av å niiiii-nyte ett eller annet hver dag. Være om ikke panisk, iallfall svært opptatt av å LEVE 🙂 Det må da være NOE hver dag å glede seg over? Jeg TROR det! 😀 Påsan mener å VITE det! 🙂 Om jeg for eksempel bestemmer meg for å vise like tydelig som ham at jeg setter ufattelig stor pris på besøk, har jeg kommet langt. Og jeg lover å ikke logre.
Og den veien videre gleder jeg meg til å gå sammen med dere, familie, venner, nye og gamle, og alle andre der ute som vi møter, jeg gleder meg!
Påsan og jeg ønsker dere en jul dere på deres vis nyter og gjør det beste ut av!
Riktig god jul
Hilsen Påsan og Joakim
Påsan hilser forøvrig litt ekstra til Felix som måtte ta turen til setter-himmelen altfor tidlig <3