Er det så enkelt, da, tenne et lys og så kjenne glede? Det KAN være så enkelt. 

Selv tenker jeg at noe av det enkleste, og samtidig aller vanskeligste, vi kan gjøre er å mestre. Uansett hva det er snakk om i livet vet jeg om lite som kan skape glede på samme måte som mestring. Mestring kan man jo bruke om alt.

Om du gjør en annen glad, da har du mestret. Om det var målet da. Og gjør vi det ofte nok gleder vi andre uten at det er selve målet tilogmed. For i utgangspunktet kan vi la mestringen dreie seg om å føle glede selv. Og sånn også gjøre andre glade. 

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Å føle mestring kan altså være vanskelig. Om vi legger lista for høyt. Hvem bestemmer hvor lista skal ligge? Rett som det er går vi alle i fella og lar andre legge den for oss. Eller vi legger den selv på vegne av andre. Legg den helt selv på vegne av bare deg. Da kan vi mestre. Hvis du enkelt og greit kun orker å stå opp en dag. Ja, da har du stått opp da. Er det så tungt akkurat nå, gi deg et klapp på skuldra for å ha stått opp. Det er mestring det også. Kanskje medfører klappet på skuldra at du klarer lage deg frokost. Om du i tillegg klarer se dette som en glede. For deg selv. Kanskje har dette vært nok til å tenne dagens lys. 

Selv har jeg en hel bråte ting det frister å si at jeg ikke klarer. Om jeg sier det, klarer ikke, vil jeg jo definitivt ikke få til. Så på noen områder, ikke for mange om gangen, jobber jeg med å få til litt bedre. Julekvelden syns jeg hjemmelaget surkål er absolutt best. For to år siden gjorde jeg et forsøk, og klarte ikke. (I egne øyne.) Kjøpte i fjor fordi jeg ikke klarte lage. Det som gleder meg mest med den hjemmelagde er at det lukter så deilig surkål i hele huset.

Derfor lager jeg surkål i dag. På grunn av lukta. Og at den er absolutt best. Og vet du hva? Hvis den ikke blir perfekt nå heller, er jeg litt nærmere målet. Og skal ha et delmål om å uansett resultat glede meg over at det lukter deilig surkål. Hele dagen. SÅ enkelt, og allikevel vanskelig. Har IKKE kommet helt hit helt av meg sjøl. Å se på det første adventslyset til morgenkaffen og glede meg. Det er en opplevelse. Og at jeg har kommet dit at sånne små ting selv hjemme alene kan gi meg glede. Det er jeg veldig takknemlig for. Og hvorfor dele det med nettopp deg? Jo, for hvis du og kan finne en liten ting som gleder deg litt ekstra ved å lese noen av mine ord. Da blir jo jeg også litt ekstra glad. 

Hva vi kan glede oss over av helt enkle ting? Det er selvsagt individuelt. En perfekt stekeskorpe på grandisen kan vel også være noe å glede seg over? Eller at osten på burgeren fra YX var perfekt smeltet. Eller at colaen var helt perfekt kald. Eller at Salah scoret et helt vidunderlig mål. Hva som helst må det kunne være mulig å glede seg over. Jeg har mine. Alle dere andre har garantert deres egne. Gleder det deg? Drit litt i hva andre mener om det, og la det gjøre deg glad. 

Vet jeg har sagt mye om lignende ting før, allikevel; når jeg først tenner et lys for glede blir det enkelt og greit nødvendig å sette delvis på repeat. En god ting kan da heller ikke sies for ofte.

Gled dere folkens 🙂 

Tar meg en kaffe jeg 🙂 (Det kan jeg jo glede meg over HVER dag, og den smaker virkelig litt bedre bare fordi jeg gleder meg over den. Prøv å si høyt at den smaker godt, da blir den enda bedre)

PS! Kaffen er KJØPT på Joker Tingnes, verdens beste nærbutikk! 🙂

Joakim

På en lørdag, spør du? JA, det er om sommeren(!) det funker å være kav lat OG lærer. I dag skal det vurderes en hel del. I morgen også. Og neste helg. 

Før det har jeg lest avisa hvor det står “Langtidsledigheten er på et urovekkende høyt nivå”. 109.000 er ledige pr i dag. Altså er en av naboene dine som hittil i livet alltid har hatt jobb, arbeidsledig. Iallfall kanskje. De som syns det er verst sier kanskje ikke noe om det. Kredittkortgjelden øker også i Norge. Om det er en sammenheng er i beste fall en kvalifisert gjetning fra min side. Men vær våkne folkens, se om noen i din omgangskrets kan trenge en skulder i disse dager. 

I samfunnsøkonomien ser vi ikke mest på hvordan individer rammes av arbeidsledighet. Og fordi det rammer individer er det også vanskelig å si noe om. Iallfall om man samtidig skal gjøre det til noe positivt. For hvordan kan det at ledigheten nå er urovekkende høy og at den øker mest blant unge gjøres til noe positivt? 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Vel for de som i øyeblikket ER ledig kan politikerne våre sette seg ned og se om det gir noen muligheter for å disponere midlene de øser ut i forbindelse med krisen til å omskolere på vettugt vis. Eventuelt øse ut enda mer penger. De går i tilfelle til en kommende generasjon eller til de som skal hjelpe kommende generasjoner.

Da oljekrisen inntraff, det var ganske spesielt. Omtrent nøyaktig samtidig som vi fikk en bråte med arbeidsledige ingeniører, ble det nesten umulig for en ingeniør eller sivilingeniør å omskolere seg til lærer!(!) Jeg håper virkelig ikke den virkningen var tilsiktet. Vi mangler lærere i Norge om noen år. Sykepleiere også. I hopetall. Og etter olja (neida vi som lever nå trenger kanskje ikke bekymre oss) trenger vi en industri. Vi trenger ny næringsstruktur. Vi trenger arbeidsplasser. Andre typer enn i dag. Det blir et ansvar for veldig mange. 

Kortsiktig kan politikerne se om den ledigheten som akselererer NÅ kan løses ved å bruke midler til omskolering og eller videreutdanning. Ja det setter press på et utdanningssystem som pt har begrenset kapasitet, men kan det for eksempel være mulig å tenke at unge voksne med en eller annen eksisterende kompetanse er kapable til å følge mesteparten av en slik utdanning digitalt?

Langsiktig er slike som meg en del av løsningen. Vi må reformere skolen nok til at elevene våre helt reelt får muligheten til å tenke nye og egne tanker. Hvorfor det? Jo, fordi at fortsatt er det slik at når økonomiske tidsskrifter eller bilag i økonomiske aviser dreier seg om Innovasjon, så er minst 70% av innholdet tuftet på andre former for energi. Hæ? Jeg er så 100% sikker på at dette landet kan så uendelig mye mer enn å tenke kun energi. Og jeg mener ikke å tråkke på noen av de allerede fabelaktige grundere der ute nå. Jeg sier bare at vi trenger flere! Uendelig mange flere!

Og når de som sitter og styrer nå, en anselig andel med minst begynnende sølv i kantene, tenker etter. Hvor gammel var egentlig du da du fikk din første reelle mulighet? La oss bruke alle kriser fremover til å løfte ungdom opp og frem. Bejuble nye ideer og ta imot iver og lyst med glede. Ikke skepsis. “Ja hva har du gjort før a?” drit i det nå! Spør heller “hva har du tenkt å gjøre for oss?”, hør på ordene og la tillit trumfe erfaring. 

For enkelt sier du? Ja, i det minste svært forenklet. Det er samfunnsøkonomiens herlige frihet da, å forenkle. Jeg sier ikke at det er så enkelt som dette. Men det kan kanskje være enkelt å benytte anledningen til å prøve? 

Tror ikke jeg gjør det vanskeligere på en lørdag. 

Nå; kaffe og vurdering 🙂

God lørdag!

Joakim

Den som sier noe slikt har enten en drøm om å være lærer eller å være bonde. Eller så er hen misunnelig. Eller rett og slett kav lat. 

Jeg er kav lat, og drømmer enda ikke om å være bonde om vinteren. Ei heller er jeg lærer fordi jeg er lat. Eller ikke primært fordi jeg er lat. Men når elevene mine lurer på hvorfor det ikke står + foran alle positive tall svarer jeg som sant er at de fleste mattelærere er late. Ikke si det til noen da, please, tilføyer jeg. Det er jo ikke sant, og de ikke late mattelærerne kan da bli sure på meg. Så altså, utrolig mange mattelærere er langt fra late! Antagelig alle unntatt meg! Om JEG er lat? Jepp! :B

Jeg er så lat at på sommeren må jeg faktisk ha sommerjobb. Hadde jeg hatt ferie heeele lærerferien er jeg høyst usikker på om jeg hadde klart å stå opp om mårran i det vi skal begynne å jobbe igjen. Eller mårran…  I en klasse jeg hadde noen år tilbake var “å ta en Teigen” å forsove seg til 4de økt. Som da altså den gangen begynte 13:50. Litt bedre nå, den begynner ikke før 13:55. Ahhhh 😀

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg tror de som kommer med utsagnet i overskriften rett og slett bare er misunnelige jeg. Eller ikke har filla peiling på hva de snakker om. Og å være misunnelig, det tenker jeg er noe vi kanskje burde unne oss å ikke være her i vårt lille land. Hva godt kommer ut av det? “Jeg skulle ønske jeg hadde” er innledning på en setning som i mine øyne sjelden eller aldri har ført noe godt med seg.

“Jeg skulle ønske jeg ikke hadde dratt på jobb den dagen jeg kolliderte med skolebussen.” Hæ? Hvis det hadde vært en setning å leve etter måtte jeg jo vært hjemme hver dag da. “Jeg skulle ønske jeg var rik!” Hmmm, DA kunne jeg jo ikke vært lat! Eller vent, jeg ER rik! 🙂

Jeg tror vi nesten alle kan velge å være rike. Akkurat nå står det en åpna boks med pure malt lager (jeg har innsett at noen under 18 leser denne bloggen, så må kamuflere at jeg drikker noe annet enn Cola Zero litt) på bordet, og to stearinlys brenner. Det er nok akkurat nå. Sånn relativt sett ER jeg kanskje rik også, vil nevne det i tilfelle noen som faktisk ikke har det så bra helt materielt føler at jeg tråkker på dem.

For det er nemlig det stikk motsatte som er hensikten. Å sette litt fokus på at om vi selv tenker at vi har det bra, hvorfor skule på andre? Jeg kunne ALDRI tenkt meg å være bonde om vinteren jeg. Og jeg har ikke filla peiling på hva det innebærer å være det en gang. “Aldri si aldri, Teigen” sa en av mine tidligere ledere i banken da han sa “å du kommer vel tilbake” og jeg svarte ALDRI! Da visste jeg hva jeg snakket om. Jeg elsket kollegene mine. Men å jobbe i bank, vel det passet virkelig ikke for meg. Selv ikke hvis det kunne gjort meg rik (på penger) ville jeg fortsatt. Kors på halsen. Om jeg dermed mener at andre som jobber i bank og tjener penger og eventuelt tilogmed blir rike gjør noe galt? Eller om jeg er misunnelig? På ingen måte! 🙂 Det passet bare ikke meg.

Å være rik (på penger) hadde heller ikke passet meg tror jeg. Det er jeg veldig takknemlig for å ha lært igjennom å ha jobbet i bank. Også hvordan jeg kan føle meg rik har jeg lært der. Eller litt der, litt fra foreldre, besteforeldre og familie ellers. Samt venner. Om jeg har så mange venner? Les alt ovenfor på nytt, eller spør om en forklaring på det jeg prøver å si noe om. Vennskap måles enda mindre enn rikdom i kvantitet.

Sånn kan vel bare komme fra en med nok penger. Eller en som aldri har vært blakk. Og en som elsker jobben sin. Og aldri har opplevd annet. På ingen som helst måte. Jeg tror dette er noe vi faktisk kun kan lære om vi opplever at ikke alt kommer til oss av seg sjøl. De penga som har smakt meg best er de jeg har jobbet hardest for. Og å elske en jobb, vel det har jeg faktisk ikke opplevd før jeg ble lærer. Og jeg var 37 da jeg landet på den hylla. Hatet ikke alle jobbene før det, men vet en ting eller to, kanskje ti, om å ikke glede meg til å gå på jobb. 

Om jeg den tiden satt og tenkte “skulle ha vært….”? Neida. Jeg visste ikke hva jeg ville bli. Og levde vel litt i villfarelse. Hadde det ikke direkte vondt. Livet smilte ikke like mye som nå. Men jeg var ikke miserabel. Og det ville aldri løftet meg ut av noe å skulle være misunnelig på noen andre. Jeg måtte få opp øynene. 

Og det klarte jeg aldeles ikke på egen hånd. Om du tenker du skulle prøvd noe annet i livet men ikke helt tør eller klarer. Se om du ser en utstrakt hånd et sted da. Vi har mer hjerterom i dette landet enn mange tror. Kanskje er det en der ute som hjelper deg. 

Kunne jo flåsete sagt, leter du etter noe bra, bli lærer! Men det er tull. Vær det du vil være. Vær fornøyd. Og drit i hva andre er.

Tar meg en pure malt lager (unnskyld mor) til jeg!

PS! Dette innlegget er ikke sponset av Joker Tingnes, så når jeg sier at det er den beste butikken i heeeele væla, er det helt ærlig! 🙂 

God hælj!

Joakim

JEG, javisst! Jeg er mann, sønn, bror, søskenbarn, lærer, nabo, håndballtrener, innebandyspiller, om enn en smådvask litt lat en, fluefisker, jeger(?), hundeeier og mye mer, blant annet full av tanker innimellom. Og jeg tenker, altså ER jeg. (Dette siste var det Descartes som opprinnelig sa.)

Heldig er jeg også. Tankene mine er av typen jeg kan dele, ikke av den leie typen som spinner og holder meg våken eller gjør hverdagen vanskelig. Og for de som har tanker av den typen. Du og alle andre ER noe. Hvorfor i all verden skal vi med nedlatende tone stille det spørsmålet når noen har fått til noe. Samme hva.

Før jeg rakk å skrive dette innlegget fikk jeg opp beskjed i feeden min, om at Maradona er død. :'( Han ikke bare trodde, men visste at han ER noe. Selv død vil han for evig og alltid forbli en av de beste fotballspillerne gjennom tidene. Fordi han prøvde seg med litt håndball i et bestemt avgjørende øyeblikk riktignok en omdiskutert en. Også av en hel haug andre grunner. Kanskje uansett grunner mest av alt fordi han “tror han ER noe”. Å være fornøyd når man lykkes skal visst forbindes med noe negativt. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Påsan har lært meg en hel del der. For når han virkelig får til noe MÅ jeg være fornøyd med det. Hvis ikke blir det med den ene gangen. Da får jeg fingeren neste gang han oppfordres til å prøve, og tro meg det har vært lang vei til læring. Han har gitt meg fingeren maaaange ganger. Og da snakker vi altså typen veeeldig lang langfinger.

Og det er nettopp hva jeg tenker vi gjør til hverandre også, om vi ikke kan unne hverandre suksess. SÅ, du tror du er noe? Det er i mine øyne en verbal langfinger som ingen fortjener å få.

Møter du en som har fått til noe han eller hun er skikkelig fornøyd med å ha fått til; gi en klapp på skuldra heller. Og se hva som skjer! 

Om jeg aldri har gitt fra meg en verbal langfinger? Jovisst, leser du godt mellom linjene her vil du kanskje se at dette budskapet er minst like mye en påminnelse til meg selv som noen formanende pekefinger til noen som helst. 

Jeg bare tenker at hvis alle som leser dette blir med meg på å juble sammen med alle som får til noe, blir dagen enda litt bedre for oss alle.

Nå ER jeg kaffetørst 🙂

Tar meg en kaffe jeg, snakkes!

Joakim

Det er å gjøre andre glad. 

Herregud for en klisje? Tenker du det? Vel, deg om det da. Jeg tenker at kanskje var svaret jeg stilte klassen min nærmere enn jeg trodde. Jeg spurte hvorfor er ikke Norge verdens lykkeligste land?

Vel, å være glad, det gjør godt. Og om jeg kan være glad ved å gjøre andre glade er det en vidunderlig deilig bonus. Og jeg har vel ikke tenkt å si så mye om andres lykke i dag. Annet enn at for min del tror jeg at jeg har funnet veien til lykke. Se han der med den oransje vesten. Ser han GLAD ut? Det er mulig å få et inntrykk av været også. Det fikk jeg ikke helt med meg før jeg så bildene i går. For herregud så glad Påsan var. Og herregud så glad det gjorde meg. Å være ute i går, kjenne på å leve, og å se på hans uinnskrenkede fullendte lykke – herregud så godt. Sjøl de siste tjue minuttene på vei oppover med konstant klynking, piping, pesing og småbjeffing gjorde ubeskrivelig godt. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Og ja, Påsan er en hund. Ikke vanskelig å gjøre glad. Og om noen er vanskelig å gjøre glad, hva da? Vel, vi velger i stor grad selv hvem vi omgås 😉 Et lite blunkesmilefjes der, for vi må huske på at ikke riktig alle har samme mulighet til å velge. 

Når jeg velger, tenker jeg at å omgi meg med flest mulig av de som kan sette pris på de små tingene. Dét er deilig. Å nyte bare å være ute for eksempel. Og vite at ja, dette setter vi akkurat like stor pris på. Å legge den siste vedpinnen på bålet og kjenne at ja, det er godt å være nå. Eller å bare tenne et kubbelys i en vinduskarm. Og oppleve at den eller de du deler det med også blir glad. 

Og hvorfor skrive om dette NÅ? Vel, det var min bror som fikk åpnet øynene mine litt. I Børgefjell. For første gang på flere år hadde jeg for det første ikke dekning på tlf. Og jeg var fysisk sliten på en måte jeg ikke kan huske å ha vært. Altså jeg vet jeg har vært det, men ikke voksen nok til at det skulle gi meg noe. Først var det to dager inne i fjellet hvor vi gjorde tilnærmet ingenting. JEG orket rett og slett ikke. Helt tom. Tredje dagen kjente jeg på å finne roen og ta tilbake noe jeg nok har mistet litt. Uten helt å vite det. Det ble tilnærmet en hel dag med fluefiske. Tørrflue. Etter ørret. Fikk fisk omtrent hvert kast. Bare småpinner. Av alle ting møtte vi folk den dagen. Som kunne fortelle at lenger inn var det større fisk. Og vi beveget oss ikke en meter lenger inn. Det er ikke fisken jeg fisker for. Det er den usigelig deilige roen.

Og å være glad. Vel ingen har noen gang sett meg glad for en slurk PepsiMax! Bortsett fra min bror da vi kom ned igjen. ALDRI har jeg vært så glad for noe å drikke. Og om å gjøre andre glad, i dette tilfellet var det jo min bror som gjorde meg glad da, ved å åpne eller å gjenåpne et univers for meg. 

Og NÅ er jo hele verden Børgefjell for oss alle. La oss da benytte tiden til å hjelpe hverandre med å gjøre andre glad. Akkurat nå skal det jo så enda mye mindre til. Og kanskje kan vi da benytte anledningen til å ta tilbake noen av verdiene som drukner litt i all velstanden vår.

Den første gangen jeg virkelig husker å ha gjort andre glad var jeg rundt 8 år. Kom hjem fra skolen, og det lå et lass med ved i oppkjørselen til farmor. Det eneste jeg tenkte på for hver trillebår med ved jeg kjørte inn i skålen, var hvor glad mor og far skulle bli. Og nesten like godt som gleden i ansiktene dems husker jeg tieren jeg fikk. Altså det var minst TUSEN kroner det den gangen! Eller iallfall 100(!!!) dundersalt på Cigaro!

Og det var faktisk ikke dundersaltene som gjør at jeg husker dette læll. Det var gleden til mor og far. Og det å gjøre det i seg selv, gjorde meg jo også glad, hvis ikke kunne det nok ikke gledet like godt. På samme måte som å tenne et lys faktisk kan gjøre meg glad. Hvorfor ellers skal jeg gjøre det? Pokker, å drikke en kopp kaffe gjør meg glad. Om akkurat den kaffen gleder også en annen gjør den meg selvsagt ekstra glad 🙂

Vet DU om noen du kan gjøre glad? Eller ser du noen du kan gjøre glad? Prøv da, jeg er bombesikker på at du også vil bli glad!

Så skal jeg huske på, veldig enkelt, å si “det var veldig god kaffe” og mene det!

Nytt kaffen og søndagen!

Joakim

Kjenner du også noen som løper bortover stuegulvet så parkettflisene skvetter når den første snøen har kommet? Vi snakker fortsatt om Påsan ja, jeg har ikke fått meg samboer! 😛 

Når du våkner 05:45 av deg selv på en lørdag, da vet du at det er noe du gleder deg veldig til! 🙂 Påsan vet veldig godt hva et oransje halsbånd betyr, og når det da er snø ute i tillegg er det nok ikke mange mennesker jeg kjenner som evner å overgå hans ekstase. Finner du lignende lidenskap hos et menneske anbefaler jeg deg å stoppe opp litt, kikke på ham eller henne og tenke at det kanskje kan være hen som er skapt for deg! Men sjekk negler først da, sånn med tanke på parketten! 

Den første snøen, er det mulig å være 44 år (shit ja, jeg er visst blitt SÅ gammal) og bare ELSKE det når den første snøen kommer? Med mindre den kommer 6 oktober og vinterhjula ligger trygt på dekkhotell hos Møller; JA! Om jeg ikke legger om sjøl? Vanskelig det, når hjulene ligger lagret hos Møller. Og joda, jeg klarer det. Når jeg tenker meg om er det visst latskap. Det begynte med en TT som hadde 20 tommere det ikke var plass til i bilen på vei fra forhandler. Ikke var det plass til de i boden heller? Unnskyldninger sier du? 

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Yes! Det er virkelig unnskyldninger, som den første snøen og antagelse om våte filler på fjellet på størrelse med bikkja sjøl fort kunne blitt en unnskyldning for å “nyte” lørdagen i dag hjemme. Nyte i gåsetegn ja, selvsagt. De siste fire-fem lørdagene har vist Påsan og meg at selv en litt småruskete dag på fjellet er stoooor nytelse fremfor å sitte hjemme. Og herregud så godt vi har av slike påminnelser i blant. Eller egentlig burde jeg snakke for meg sjøl da, JEG har godt av det. Lykke og å glede seg over de små tingene kommer ikke av seg sjøl. 

Skulle jeg snakke bare for meg sjøl? Om du trodde det har du ikke lest mange av mine innlegg. “Hva ER det egentlig du prøver å undervise om nå Teigen? Er dette om de oppgavene der? Og hva i all verden har den modellen der med dette å gjøre?” Yep, DA kjenner du at du har nådd frem. Og når du tenker istedenfor å gå rett i motangrep og svare “dere må da vel skjønne det!!(!!!!)”, får du deg en relativt kraftig vekker når du kjenner at du ikke vet svaret på spørsmålene selv engang. Men jeg tror de hadde det morsomt da.

“Hvorfor skal man på liv og død ha det morsomt hele tiden a?” spurte en tidligere kollega meg. Tja, hele tiden er det kanskje ikke. I går var det siste økt fredag. Hvorfor ikke ha det litt morsomt? Det jeg skulle prøve å si noe vettugt om var covid og hvorfor Norge ikke er verdens lykkeligste land. Med et manus jeg forkastet etter 20 sekunder. Det hadde helt sikkert ikke vært noen bragd å holde et foredrag om det. Bare at jeg ønsket ungdommenes svar på det. Jeg hadde lest en del svar på forhånd, og ønsket at noen skulle kaste seg på. Mange skriver bra både om hvorfor den vestlige delen av verden først får vaksine mot covid. Og om hvorfor Norge ikke er verdens lykkeligste land. 17 og 18-åringer skriver engasjerende, lidenskapelig og bra om dette!

Hvorfor Norge ikke er verdens lykkeligste land altså. Det skriver de bra om. Å få seg en vekker var det jeg skulle snakke om i går. Covid kan være en vekker. Og jeg klarte ikke ordentlig sette ord på hvorfor jeg tenker at covid i Norge ikke blir noen vekker. Eller kanskje turte jeg rett og slett ikke? For det kommer jo en bølge i økonomien vår på ett eller annet tidspunkt. Men jeg tenker at oljepengebruken er på et nivå som kanskje best kan forklares i bilder. I det Påsan ikke kan jakte, hadde jeg lånt meg en annen hund, lagt Påsan i buret og dratt på jakt med den andre bikkja. Da hadde jeg neppe dratt på fjellet i dag bare for å gå en tur, slippe bikkje og ta bilder. Jeg hadde jo ikke fått noen vekker. Jakta hadde forøvrig også vært bare dritt om jeg kom hjem uten fugl. Og jeg kan være tilbøyelig til å mene det altså, at slik vi bruker oljepenger, hadde jeg lånt meg ei anna bikkje. Istedenfor å være lykkelig med Påsan uten fugl. 

Det snakkes om Sveriges feilslåtte strategi rett som det er. Og ja det fremstår som en feilslått strategi. Et aktivt valg. Og for ungdommene og oss voksne også er det lett å tenke som alle andre “herregud for noen tullinger!”. Men har Sverige det samme valget som oss da? De kan hente penger fra Volvo-fondet? Noen av elevene prøvde seg på om det var en mulighet. Jeg vet ikke, men jeg tror ikke Sverige har noe Volvo-fond. Og de er veldig mange flere folk enn oss. Og har en helt annen næringsstruktur. Skulle jeg satt det på spissen kunne jeg sagt at de HAR en næringsstruktur. Vi har olje og gass. Siden jeg aldri setter noe på spissen sier jeg selvsagt ikke det. Sverige har tilgang på vaksine da. De er medlem i EU. Det er ikke vi. Vi har ikke tilgang på vaksine. Jo, Sverige handler inn til oss også. Fordi vi er så rause som nasjon vet de jo at vi ville gjort nøyaktig det samme om situasjonen var motsatt. NOT

Her er ett av svarene om lykke jeg likte best. Hva om vi forbyr mobbing og rasisme og blir litt mer rause og tillitsfulle med hverandre? DET tenker ungdommene at kan gjøre Norge til en mer lykkelig nasjon. Og at vi kan bli flinkere til å ta vare på hverandre! Herregud er det rart jeg er stolt av ungdommen?!! For noen flotte unge mennesker vi har i landet vårt. Altså, jeg er utrolig privilegert som har den jobben jeg har, det er utgangspunktet mitt for å være lykkelig. Om vi alle blir flinkere til å ta vare på hverandre kanskje vi får både lykke og en næringsstruktur.

At elevene kanskje ikke lærte mye i går kan jeg tenke meg er fasiten. Mitt innlegg var omtrent like ryddig som dette. Må det alltid være ryddig da? Vel, det kan nok sies at noen ganger hjelper det å være noe mer ryddig enn meg. Kan være enig i det selv og. Det er ikke alltid enkelt å skjønne hva jeg sier. Pokker, jeg skjønner det jo ikke alltid selv en gang. 

Akkurat nå var hovedbudskapet på vegne av Påsan og meg at #liveterbestute og at noe så enkelt som snø kan skape lykke! Med litt attåt da.

Nyt kaffen, nyt lørdagen, nyt livet i det minste litt! 

Snakkes!

Joakim 🙂

VG og enkelte politikere ser ut til å mene såpass godt om folk flest at de tror vårt fokus er om det blir jul eller ei. Og jul ser det ikke ut til å kunne bli om den ikke er nøyaktig prikk lik julen 2019. Eller gjerne også et hakk “bedre”.

Neida, kanskje blir det ikke vanlig jul i år. Men jeg tenker at nordmenn flest kanskje ikke er riktig så navlebeskuende at hvor bra julen blir  må dreie seg om antall gjester eller antall pakker. Norge og nordmenn må vel sies å ha fått en gave. Og den har vi jo faktisk dels fått fra våre politikere og fagfolk. Samt Ola og Kari Nordmann sin evne til å etterleve diverse covid-restriksjoner. DET klarer vi også i julen. Gaven vi alt har fått er nemlig et helsevesen som ikke kneler, og et antall døde som er bedre enn i stort sett alle andre land i hele verden. Vi trenger ikke skue lenger enn til Sverige før vi kan se at den største bekymringen kanskje ikke bør være om julen blir vanlig eller ei.

Nå sier jeg altså ikke at alle er der at det er hvorvidt en jul blir vanlig eller ei som er nordmenn flest sitt fokus. Jeg sier bare at kanskje både politikere og aviser skal tenke at folk flest vet bedre enn som så. Og mitt ønske er at vi alle nå benytter anledningen til å ta julen tilbake. La det være en rolig og fredelig høytid for familien uten at handelsstanden og produsenter av varer og tjenester nødvendigvis er de som hardest påvirker julens innhold.

Og så tenker jeg at før vi tenker på den uvanlige julen vi får kan vi ha med oss i bakhodet at det faktisk også i Norge er noen som har “uvanlig jul” hvert år. Ikke alle kan påvirke hvordan det bærer avgårde heller. På skolen er jeg vant til at vi forherliger denne tiden for alt og alle. Og ja, jeg elsker julen, og er enig i at den skal markeres. Aller helst som en fredelig høytid for nære og kjære. Men MÅ vi gjøre det til enhver tid over alt hele tiden? Klarer vi å ikke bare se utenfor landegrensene men også ut forbi vår egen private sfære. Å ikke glede seg til jul ser nemlig ut til å være noe av det aller vanskeligste å snakke om for en god del unge. Kanskje ikke så rart. Allikevel ikke mindre trist. Ser du en som ikke gleder seg til jul? Som du tror du kan nå frem til? Rekk ut ei hånd da, og finn ut om det er noe du kan gjøre for at han eller hun eller de også får en så ålreit jul som mulig. 

Jeg håper vi som nasjon nå viser at vi kan tenke litt på de som kanskje ikke har det riktig like bra som oss. Noe av det koseligste med julen, iallfall før julekvelden, syns jeg er å dra rundt til fadderbarn med gaver. Siden jeg jobber som lærer har jeg innsett at å drive å farte rundt i år, med de muligheter det innebærer, står jeg over. Og nå har jeg jo akkurat sagt at det ikke er gaver jula dreier seg om i mine øyne. Men i en ellers travel hverdag er det hyggelig å treffes i denne sammenheng. Allikevel tenker jeg at de skal få en gave, på deling denne gang alle sammen. På dagsrevyen i dag fortelles det nemlig om at den vestlige delen av verden er i ferd med å få den største gaven i manns minne; en vaksine. Den vestlige verden.

Fattige land stiller som vanlig bakerst i køen. Kirkens nødhjelp er med på å finansiere vaksine også til fattige land. Julegaven til mine fadderbarn blir en gave til kirkens nødhjelp. Gaven til foreldrene blir å formidle hva gaven innebærer. Så vet jeg at de alle allerede er flotte forbilder hva gjelder å nyte julen og det viktigste med den.

Og dere; det er ikke jul riiiiiktig enda. Men la oss sammen gjøre den til noe å glede seg til for så mange som overhodet mulig! 🙂

Først er det tid for kaffe 🙂

Snakkes 🙂

Joakim

Whaaat? Tenkte jeg, har vi endelig blitt enige om å sende et godt kvalifisert team bestående av leger og sykepleiere for å hjelpe til i for eksempel Belgia? Og så har det kirurgiske utstyret blitt igjen i Norge ved et uhell?

Det kunne helt sikkert iallfall en som står utenfor Norge trodd og tenkt. Men NEI, vi snakker altså om landslaget i fotball som på død og liv (for en gangs skyld kan jo fotballen faktisk helt bokstavelig talt dreie seg om liv og død) MÅ reise til ett eller annet land for å spille en eller annen fotballkamp. Og dramaet? De drar med bare EN keeper!!!!!! (Her skulle jeg gjerne også hatt en emoji, men apple har ikke lansert den enda.) Hvorfor de drar med bare en keeper? Den andres test var inkonklusiv. Skal vi se, om den er positiv, og de andre har hatt nærkontakt. Hva skjer da, jo da får vi altså en skandale av samme dimensjoner som da de for noen dager siden ikke fikk lov til å dra med landslaget. 

Og hva skandalen er? Vel blant annet har jo Guldvog i følge Alf Inge Haaland ikke begrep om smittevern. Skal vi se. Eller først, det kan være VG har feilsitert Alfie, og det er også mulig jeg husker litt feil. Men læll. Norge må vel omtrent kunne påberope seg å være verdensmester i smittevern. Og sorry til Haaland (den eldre) og alle gutta han spilte sammen med; hverken da eller nå kan vel Norge påberope seg å være i verdenstoppen i fotball. 

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Aller størst skandale er det visst hvordan dette skader NFF og Norge sitt omdømme overfor UEFA. Ja, UEFA BØR vite en hel del om omdømme. De er vel heller ikke i verdenstoppen hva omdømme angår. Med unntak av i fotballverden da. Både FIFA og UEFA står vel omdømmemessig for omlag de samme verdiene.

At jeg ikke har vært overbegeistret for norsk landslagsfotball de senere årene er ikke en vel bevart hemmelighet blant mine venner. Men når jeg sier at dette er flaut, har det overhodet ingenting med at jeg ikke har sansen for det i utgangspunktet å gjøre. Jeg syns bare det er totalt usmakelig å sette en så ubetydelig kamp så høyt.

At jeg er en håndballmann har heller ingenting med saken å gjøre når jeg sier til de som på vegne av NFF og fotballen omtaler dette som en skandale; se på Thorir og håndballjentene! De ER faktisk i verdenstoppen, og tar et avlyst EM(!!) på norsk jord med fatning. Riktignok er det fortsatt håp om et EM i Danmark, men jeg tror de vil ta en avlysning der også med relativt stor fatning. Både Thorir, Camilla Herrem og Nora Mørk virket iallfall svært så fattet i intervjuer i forbindelse med avlysningen. Og altså, de har i mine øyne en reell mulighet til å vinne(!!) EM. For fotballen sin del har jeg forstått det som at det dreier seg om en mulig god seeding til en senere EM-kvalifisering!(!)?!??

Arrester meg gjerne på det siste den som vil. Det dreier seg for min del om at; Idrett ER viktig. Og du verden så deilig det er å kunne kose seg med litt idrett på TV i blant. Men akkurat nå blir jeg småkvalm av å høre ordene skandale og drama benyttes om såkalte begivenheter som dette. Jeg håper og tror at de aller fleste er enige om at akkurat NÅ er det faktisk noe som er viktigere enn idrett!

Og nei, jeg orker heller ikke bli tuta ørene fulle av Covid19! Men heller det enn å høre sutring om ting jeg syns blir ubetydelige når land rundt oss opplever at tusenvis av mennesker dør!

Og ja, jeg tar meg en kaffe nå også jeg! 🙂

Snakkes! 🙂

Joakim

Neida, jeg snakker ikke om jula eller julekvelden! Sjøl om Påsan og jeg, vi fikk julekvelden i dag; Han er FRISKMELDT! 🙂 🙂 🙂

Så glad blir vi faktisk da. 

Jakta er slutt men til helga blir det nå uansett en tur til fjells, så vi kan få noen slike øyeblikk som dette. Han har ligget inne lenge nok nå. Som dere veit mener den firbeinte hovedpersonen at om jeg har med hagle eller ikke uansett ikke utgjør noen forskjell.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Herregud så deilig det har vært å kjenne på å faktisk helt reelt savne noe. Det er åpenbart først da man kjenner hvor godt man egentlig har det.

Snakkes 🙂

Tar meg en liten kaffekopp jeg! 

Joakim

Jeg skriver faktisk bra, så hadde ment å hvile på laurbærene. Eller vent, jeg skrev ikke i det hele tatt Lørdag. Lørdagsaktivitet ble å koke svineknoke, langt fra spiker, og oppi vannet er det laurbærblad. Dette samt et sleivspark til en høyt verdsatt kollega var utgangspunktet for dagens innledning. Og så tenker jeg at det på en søndag er passe upassende å banne litt i kjerka?

Så vanvittig tilfreds med egen skriving at en dag uten å skrive i går er å hvile på laurbærene skal jeg på ingen måte være. Men jeg skal notere meg at den dagen jeg faktisk mener det sjøl også, at jeg er så god at en bok må vurderes, da skal jeg si det høyt. Jeg er god til å skrive. Skal jeg si da. Fornøyd nå også, jeg har det gøy fortsatt. Og det burde vi bli flinkere til å unne alle; å være gode og å ha det gøy.

Men skal vi se, skal jeg koke suppe på en spiker eller banne i kjerka da? Jeg hadde ment å banne litt altså, på en søndag(!). Kjenner jeg savner emojis litt, den som skulle vært her er jo en sånn som prøver å se liiivredd ut. Hva jeg skal banne om? Tja, jeg sa jo noe om å måtte henvise til kilder her en dag. Hvis vi har lyst til å si noe lurt og bli tatt på alvor må vi sitere en som har vært enda lurere enn oss. Som har tyngde.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. Om det var ordrett det som ble sagt husker jeg ikke. Og jeg kunne sagt det var flaut å ikke huske hvem som skrev det. Men litt av det jeg skal frem til her blir hvorfor skal vi på død og liv huske hvem som har sagt hva? Og det er mest ungdommene mine jeg tenker på. Uretten har rammet meg også: Første sivøkoppgaven jeg prøvde meg på var ikke verdt dritt under skoa engang, fordi “feil” forfatter hadde skrevet den kilden vi baserte oss mest på. Da så. Makan til arroganse. Den jeg endte opp med å skrive, skrev jeg for arbeidsgiver. Og veilederen min skrev “spennende, mer!” “Interessant, utdyp!” på en hel haug med steder. Hvor? Der JEG mente noe. “Du har ordentlig jobb nå, vettu!” sa sjefen da jeg var overrasket over responsen fra veilederen. Grunnen til at jeg ble overrasket var at jeg hadde jo jobbet i en hel haaaaug med år i bakerier. Men alle tidligere forsøk på å knytte teorier til erfaring derfra ble avfeid. Av folk som for eksempel holdt en forelesning om organisasjonsteori og lirte av seg “det sier seg selv at folk i dårlig humør gjør en dårlig jobb”. Tonefallet var såpass flatt og utsagnet såpass lite engasjert at i dag hadde jeg sikkert ropt ut fra bakerste rad; “Er du SUR ell???” 

Den gangen, som ung student som faktisk måtte innse at erfaringen ikke var særlig mye verdt, noterte jeg meg bare hvor mange medstudenter som skreiv så blekket skvatt. Jeg tenkte bare på han vi måtte få litt sånn smågrinete hvis han kom blid som ei sol på jobb. Vi visste alle at skal han være så blid i hele natt, blir vi aaaaldriiii ferdige. Og jada, jeg forstår at utsagnet til professoren er basert på statistikk. Statistikk basert på utsagn fra mennesker får jeg si noe om senere. Eller jeg kan jo fort nevne prognoser i det amerikanske valget. Noen sier det er statistikken i seg selv som er feil. Jeg sier det er det faktum at man snakker med mennesker. Bradley-effekten lærte jeg om under årets valg. Jeg husker ikke hva slags valg det var, men det var en hvit og en afroamerikansk kandidat. 80% (omlag, husker ikke tallene nøyaktig heller) skulle angivelig stemme på sistnevnte. Hallo, jeg vet jo nesten ikke hva slags ord jeg skal bruke for å beskrive kandidaten. Altså den hvite vant med svæææært god margin. Ingen hadde visst lyst til å gi et svar på forhånd som skulle antyde at man kunne være rasist. På samme måte som jeg hvis noen hadde spurt meg om jeg ville stemme på Trump hadde ropt “aaaldri i livet!”. Noen amerikanere ropte det også, og stemte på ham læll. Naturlig nok. Amerikansk økonomi ser for eksempel bedre ut. 

Hvor var det jeg skulle? Jo, jeg husket ikke alt i forbindelse med Bradley-effekten. Og hadde ikke kilde på det. Og skriver om det allikevel. I Norge har vi nå kommet med fagfornyelsen i skolen. Vi skal ha dybdelæring og det er fordi vi trenger kreative ungdommer. Og fortsatt vil jeg skrive med rød penn, ja jeg retter med rød penn, det synes godt, det er lurt, “kilde”. Og jada, jeg skjønner at vi må ha kilder på noe. Men nei “jeg må ikke skjønne at det må jo være tuftet på teori”. Hvordan skal vi da få skapt noe nytt? Jeg mener HELT nytt! I min undervisning skal jeg heretter begynne å se etter gode ideer. NYE. Dybdelæring kan jo ikke være ment å skulle lese MER. I samfunnsøkonomi ser det foreløpig slik ut, men heldigvis har klokere hoder enn mitt ment mye om dette. Får tro det hjelper. (Her hadde Tom Nordlie sagt “tro det kan du gjøra i kjerka!” Og ja, Tom Nordlie husker jeg.) Det sier jeg forresten til elevene mine også, hvis de tror noe. De svarer jo ALLTID rett, jeg jobber iallfall intenst med å gi alle den følelsen, så hvorfor så ofte tilføye tror?

Vi kan ikke hvile på laurbærene har jeg sagt. Og det sier jeg til ungdommene. Så den dagen en elev skriver “vi må avslutte oljefondet” skal min fremovermelding bli; Spennende, skriv mer!! Nei vi kan jo ikke avslutte oljefondet! Vi må jo ha økonomisk vekst! Dette kunne jeg funnet kilder på. Men jeg gidder ikke. Det er så opplest og vedtatt at den økonomiske utviklingen i hele den vestlige verden MÅ fortsette, at å google så mye som en eneste kilde gidder jeg ikke. Jeg bare sier at denne utviklingen, den kan ikke fortsette. Og akkurat nå nøyer jeg meg med å bare slenge ut det. Og så skal jeg gi høy måloppnåelse til alle elever som tenker litt utafor boksen. Med beskjed om at de må tenke inni boksen til eksamen. Og så minne dem på at “du, det der utsagnet om å ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv, husk KILDE på det a!!” Eller? Til eksamen så!

Og nei jeg vet ikke hvem som skrev det. Er jeg dum da? Tja, det kan jo noen få lov til å mene. Skjer at jeg syns det selv i blant også. Bare ikke akkurat av den grunn!

I dag feks har jeg usedvanlig vondt i hodet. Og jeg vet med 200% sikkerhet at det ikke er Covid! Poker er nå en ting, det var sammen med gutta på messenger, så det var GØY. Men antall øl og andre enheter til (sorry muttern jeg vet det), herregud noo så dumt! (Det har IALLFALL noen sagt før meg!)

Og du, om dette var litt å koke suppe på spiker håper jeg det allikevel gav deg noe å lese!

Tar meg en kaffe jeg!

God søndag!

Joakim