Åhh, herregud så deilig det er å kjenne at akkurat den setningen, den kan jeg få midt i trynet når som helst uten å bry meg en millimeter. Og akkurat i dag, 1te desember, kjenner jeg på hvor ubeskrivelig deilig det er å være litt umoden og barnslig fortsatt. 

Kombinert med å være ca HUNDRE ÅR da, julebrusen er byttet ut med portvin og mokkabønner. Adventskalenderen jeg har kjøpt inn til meg selv. Herregud som jeg gleder meg til å åpne den. Og i det dagen åpnes, er jo den aller deiligste luke nummer en åpnet. Og den varme og glede og barnlige lyst denne adventstiden byr på. Det deilige med den. Det er at det er opp til oss alle både hva vi ønsker å nyte og å nyte. Det er en mulighet vi alle kan ha.

Å innlede som dette uten å tenke på de som ikke gleder seg like mye til jul er for meg helt umulig. Men selv om et utsagn som at “barna i Afrika får det vel ikke noe bedre av at jeg spiser en kjøttkake mindre” kan betegnes som både umodent og lite empatisk, er det et snev av sannhet i det. Iallfall kan ingen få det bedre av at du og jeg ikke har det bra.

Kanskje hvis vi med litt barnslig pågangsmot alle sammen tenker at vi kan gjøre advent og jul til noe bra for alle. Kanskje kommer vi litt lenger da. Litt nærmere at alle har det om ikke annet bare bittelitt bedre. 

Hva som er barnslig ved disse tankene? Vel, ikke mye barnslig ved å skrive eller si det. Men å fullt og helt tro på det. At alle kan ha det bra. Det krever muligens en større grad av barnslighet og naivitet enn store deler av det voksne samfunnet innehar. Kanskje nettopp derfor er det viktig da, å være litt barnslig og kanskje til og med umoden. 

Jeg hadde smått selektiv hørsel iallfall, da jeg spurte min gymlærer om hva hun syntes om meg som elev da jeg begynte som lærer for noen år tilbake. Med et lite glimt i øynene ser hun på meg og svarer “veeeel, du var nå kanskje litt umoden, da!”. Å spørre om hva noen syns om deg er jo litt småskummelt, så et par ørsmå lager måtte til før jeg spurte henne hva hun syns nå som jeg hadde blitt kollega. Da glimter det enda mer i øynene, hun smiler bredt før hun sier “å, du er nå fortsatt litt umoden!!” før hun nesten knekker sammen i latter.

Et deilig kompliment som jeg levde på hele den helgen. Og som jeg tar med meg hver dag. Særlig nå i denne adventstiden, jeg digger å bli påminnet at det er så mange småting å glede seg over. Det er det viktigste for meg både med advent og jul, de små viktige tingene. Familie og venner er selvsagt ikke lite, men det er noe vi ofte, eller iallfall for ofte, tar litt for mye for gitt. 

Om det å sjå tel å bli vaksen innebærer å ikke kunne være litt barnslig, vel da er jeg heller kanskje litt umoden resten av livet enn å bli voksen 🙂

Og hvordan barnslig kan gjøre at vi rent faktisk får det litt bedre alle sammen? Vel jeg kjenner mange nok barn til at jeg har opplevd at en liten gutt kommer bort til meg og smiler rundt hele huet. Han ville bare gi meg noe. Hva jeg fikk? Det var jo selvsagt smilet. Rent fysisk var det en snøball 🙂 Kjenner du noen som trenger et like ekte smil som smilet til denne lille gutten, gi bort en “snøball” da. Se hvordan din ekte glede over å dele varmer mottakeren langt inn i hjerterota.

Tar meg om litt en portvin jeg 🙂

God første desember alle sammen!

Joakim