Julen er her, den kom fort nok til at årets juegave til fadderbarn faktisk ikke overrekkes før i dag.
“Far, det er den fineste julegaven jeg har fått” fra en gutt på 10 år, gjør meg trygg på at dette er en tradisjon å føre videre med stor glede. At å glede noen andre er den største gleden man kan ha, er enkelt og greit ikke en klisje, snarere en sannhet vi bør dyrke så ofte vi kan. Det gjør godt.
La oss glemme å måle lykke i antall kilo ribbe, verdi på julegaver, og hvor mye vi har brukt på å feire jul i år. La oss heller telle de vi er glad i, antall smil rundt bordet, klemmer, gode stunder, solstråler og alt som overhodet ikke kan måles materielt.
Hva som betyr noe i livet varierer heldigvis fra person til person, og så lenge vi gjør det vi kan for å føle oss bra selv, huk av for at det er nok. I det jeg setter meg i kveld, og nyter smil rundt bordet, vet iallfall jeg at hvert lune smil, alle funklende øyne, gode samtaler og latter vil være det jeg skal bære med meg i uker og måneder fremover, som det som gjør meg glad. Og å mette noen ekstra munner på vegne av alle dere små, eller kanskje ikke lenger så små, men heller unge, fadderbarn, varmer også litt ekstra!
Så til alle dere unge, og alle andre som betyr så mye for meg, ingen nevnt ingen glemt, ønsker jeg dere en riktig fin jul! Og riktig fine dager i romjulen og videre fremover i det nye året som straks tar imot oss!
Tusen klemmer fra Joakim 🙂
