VG og enkelte politikere ser ut til å mene såpass godt om folk flest at de tror vårt fokus er om det blir jul eller ei. Og jul ser det ikke ut til å kunne bli om den ikke er nøyaktig prikk lik julen 2019. Eller gjerne også et hakk “bedre”.
Neida, kanskje blir det ikke vanlig jul i år. Men jeg tenker at nordmenn flest kanskje ikke er riktig så navlebeskuende at hvor bra julen blir må dreie seg om antall gjester eller antall pakker. Norge og nordmenn må vel sies å ha fått en gave. Og den har vi jo faktisk dels fått fra våre politikere og fagfolk. Samt Ola og Kari Nordmann sin evne til å etterleve diverse covid-restriksjoner. DET klarer vi også i julen. Gaven vi alt har fått er nemlig et helsevesen som ikke kneler, og et antall døde som er bedre enn i stort sett alle andre land i hele verden. Vi trenger ikke skue lenger enn til Sverige før vi kan se at den største bekymringen kanskje ikke bør være om julen blir vanlig eller ei.
Nå sier jeg altså ikke at alle er der at det er hvorvidt en jul blir vanlig eller ei som er nordmenn flest sitt fokus. Jeg sier bare at kanskje både politikere og aviser skal tenke at folk flest vet bedre enn som så. Og mitt ønske er at vi alle nå benytter anledningen til å ta julen tilbake. La det være en rolig og fredelig høytid for familien uten at handelsstanden og produsenter av varer og tjenester nødvendigvis er de som hardest påvirker julens innhold.
Og så tenker jeg at før vi tenker på den uvanlige julen vi får kan vi ha med oss i bakhodet at det faktisk også i Norge er noen som har “uvanlig jul” hvert år. Ikke alle kan påvirke hvordan det bærer avgårde heller. På skolen er jeg vant til at vi forherliger denne tiden for alt og alle. Og ja, jeg elsker julen, og er enig i at den skal markeres. Aller helst som en fredelig høytid for nære og kjære. Men MÅ vi gjøre det til enhver tid over alt hele tiden? Klarer vi å ikke bare se utenfor landegrensene men også ut forbi vår egen private sfære. Å ikke glede seg til jul ser nemlig ut til å være noe av det aller vanskeligste å snakke om for en god del unge. Kanskje ikke så rart. Allikevel ikke mindre trist. Ser du en som ikke gleder seg til jul? Som du tror du kan nå frem til? Rekk ut ei hånd da, og finn ut om det er noe du kan gjøre for at han eller hun eller de også får en så ålreit jul som mulig.
Jeg håper vi som nasjon nå viser at vi kan tenke litt på de som kanskje ikke har det riktig like bra som oss. Noe av det koseligste med julen, iallfall før julekvelden, syns jeg er å dra rundt til fadderbarn med gaver. Siden jeg jobber som lærer har jeg innsett at å drive å farte rundt i år, med de muligheter det innebærer, står jeg over. Og nå har jeg jo akkurat sagt at det ikke er gaver jula dreier seg om i mine øyne. Men i en ellers travel hverdag er det hyggelig å treffes i denne sammenheng. Allikevel tenker jeg at de skal få en gave, på deling denne gang alle sammen. På dagsrevyen i dag fortelles det nemlig om at den vestlige delen av verden er i ferd med å få den største gaven i manns minne; en vaksine. Den vestlige verden.
Fattige land stiller som vanlig bakerst i køen. Kirkens nødhjelp er med på å finansiere vaksine også til fattige land. Julegaven til mine fadderbarn blir en gave til kirkens nødhjelp. Gaven til foreldrene blir å formidle hva gaven innebærer. Så vet jeg at de alle allerede er flotte forbilder hva gjelder å nyte julen og det viktigste med den.
Og dere; det er ikke jul riiiiiktig enda. Men la oss sammen gjøre den til noe å glede seg til for så mange som overhodet mulig! 🙂
Først er det tid for kaffe 🙂
Snakkes 🙂
Joakim
