Det er å gjøre andre glad.
Herregud for en klisje? Tenker du det? Vel, deg om det da. Jeg tenker at kanskje var svaret jeg stilte klassen min nærmere enn jeg trodde. Jeg spurte hvorfor er ikke Norge verdens lykkeligste land?
Vel, å være glad, det gjør godt. Og om jeg kan være glad ved å gjøre andre glade er det en vidunderlig deilig bonus. Og jeg har vel ikke tenkt å si så mye om andres lykke i dag. Annet enn at for min del tror jeg at jeg har funnet veien til lykke. Se han der med den oransje vesten. Ser han GLAD ut? Det er mulig å få et inntrykk av været også. Det fikk jeg ikke helt med meg før jeg så bildene i går. For herregud så glad Påsan var. Og herregud så glad det gjorde meg. Å være ute i går, kjenne på å leve, og å se på hans uinnskrenkede fullendte lykke – herregud så godt. Sjøl de siste tjue minuttene på vei oppover med konstant klynking, piping, pesing og småbjeffing gjorde ubeskrivelig godt.
Og ja, Påsan er en hund. Ikke vanskelig å gjøre glad. Og om noen er vanskelig å gjøre glad, hva da? Vel, vi velger i stor grad selv hvem vi omgås 😉 Et lite blunkesmilefjes der, for vi må huske på at ikke riktig alle har samme mulighet til å velge.
Når jeg velger, tenker jeg at å omgi meg med flest mulig av de som kan sette pris på de små tingene. Dét er deilig. Å nyte bare å være ute for eksempel. Og vite at ja, dette setter vi akkurat like stor pris på. Å legge den siste vedpinnen på bålet og kjenne at ja, det er godt å være nå. Eller å bare tenne et kubbelys i en vinduskarm. Og oppleve at den eller de du deler det med også blir glad.
Og hvorfor skrive om dette NÅ? Vel, det var min bror som fikk åpnet øynene mine litt. I Børgefjell. For første gang på flere år hadde jeg for det første ikke dekning på tlf. Og jeg var fysisk sliten på en måte jeg ikke kan huske å ha vært. Altså jeg vet jeg har vært det, men ikke voksen nok til at det skulle gi meg noe. Først var det to dager inne i fjellet hvor vi gjorde tilnærmet ingenting. JEG orket rett og slett ikke. Helt tom. Tredje dagen kjente jeg på å finne roen og ta tilbake noe jeg nok har mistet litt. Uten helt å vite det. Det ble tilnærmet en hel dag med fluefiske. Tørrflue. Etter ørret. Fikk fisk omtrent hvert kast. Bare småpinner. Av alle ting møtte vi folk den dagen. Som kunne fortelle at lenger inn var det større fisk. Og vi beveget oss ikke en meter lenger inn. Det er ikke fisken jeg fisker for. Det er den usigelig deilige roen.
Og å være glad. Vel ingen har noen gang sett meg glad for en slurk PepsiMax! Bortsett fra min bror da vi kom ned igjen. ALDRI har jeg vært så glad for noe å drikke. Og om å gjøre andre glad, i dette tilfellet var det jo min bror som gjorde meg glad da, ved å åpne eller å gjenåpne et univers for meg.
Og NÅ er jo hele verden Børgefjell for oss alle. La oss da benytte tiden til å hjelpe hverandre med å gjøre andre glad. Akkurat nå skal det jo så enda mye mindre til. Og kanskje kan vi da benytte anledningen til å ta tilbake noen av verdiene som drukner litt i all velstanden vår.
Den første gangen jeg virkelig husker å ha gjort andre glad var jeg rundt 8 år. Kom hjem fra skolen, og det lå et lass med ved i oppkjørselen til farmor. Det eneste jeg tenkte på for hver trillebår med ved jeg kjørte inn i skålen, var hvor glad mor og far skulle bli. Og nesten like godt som gleden i ansiktene dems husker jeg tieren jeg fikk. Altså det var minst TUSEN kroner det den gangen! Eller iallfall 100(!!!) dundersalt på Cigaro!
Og det var faktisk ikke dundersaltene som gjør at jeg husker dette læll. Det var gleden til mor og far. Og det å gjøre det i seg selv, gjorde meg jo også glad, hvis ikke kunne det nok ikke gledet like godt. På samme måte som å tenne et lys faktisk kan gjøre meg glad. Hvorfor ellers skal jeg gjøre det? Pokker, å drikke en kopp kaffe gjør meg glad. Om akkurat den kaffen gleder også en annen gjør den meg selvsagt ekstra glad 🙂
Vet DU om noen du kan gjøre glad? Eller ser du noen du kan gjøre glad? Prøv da, jeg er bombesikker på at du også vil bli glad!
Så skal jeg huske på, veldig enkelt, å si “det var veldig god kaffe” og mene det!
Nytt kaffen og søndagen!
Joakim