I fare for å tråkke noen på tærne gjør jeg aller først oppmerksom på at jeg bor alene og har hund. Men å skulle være hjemme med syk hund…
Kan det virkelig være en velferdsstats ansvar om kjæledyr har det bra?
Jeg sa det faktisk her om dagen, at det neste blir vel at vi skal innføre “hjemme med sykt dyr”. Uten at jeg lot det streife innom mitt hode at det skulle bli realitet. Og hvor mye realitet som ligger i det, vet jeg ikke. Hørte bare nå nettopp på NRK-alltidnyheter at det var laget en undersøkelse på temaet. Og håper det ikke blir realitet.
Vi har det godt i Norge. På grunn av at vi har en velferdsstat i ryggen, som det koster å drifte. Over helgen kommer antageligvis det strammeste statsbudsjettet i manns minne. Riktignok er manns minne blitt kortere med tiden. Allikevel blir det nok stramt. Og å da skulle begynne å bruke av velferdsstatens penger på kjæledyr, tenker jeg at ville vært å utvise svært lite kunnskap om hvor friheter i Norge henter sine midler fra. I den grad våre friheter koster penger.
Og veldig mange av våre friheter koster. Gratis barnehage, gratis skole, gratis sjukehus, sykepenger, strømstøtte, hjemme med sykt barn, diverse velferdspermisjoner, og alle andre velferdsordninger. Alt koster. Og i en velferdsstat som vår er vi foreløpig såpass heldige, i en verden i brann, at det ofte dreier seg om penger.
Jeg skriver ofte, fordi vi også i Norge er der at for en del av befolkningen dreier det seg om mer enn penger. Og velstand. Det dreier seg rett og slett om velferd. Og før vi begynner å subsidiere kjæledyr, hvilket jeg mener at vi aldri burde gjøre, bør vi kunne slå oss på bringen og si at i Norge subsidierer vi alle individers velferd.
Inntektsfordelingen i Norge har i den senere tid vært av en slik karakter at vi i en økonomisk tid som vi nå er på vei inn i, vil se at forskjellene er i ferd med å bli større. Det vil bli et skille mellom de som har litt mindre. Og de som rent faktisk har for lite. Og ikke tror jeg at vi til enhver tid kan si at dette har vært opp til hver enkelt.
Om vi for eksempel ser på fattige barn, har ikke de valgt selv. Og ikke er det nødvendigvis slik at deres foreldre kan lastes for situasjonen. Når vi først har snakket om uheldig stilte barn i forbindelse med Covid og skolestreik, håper jeg vi kan sette fokus på dette hver dag ellers også.
I den grad vi har velferd til overs. La oss bli enige om å bruke den på de som virkelig trenger det.
Og joda, kjæledyr trenger velferd. Og det blir mitt ansvar. Og ditt. Og deres. Innenfor rammer vi selv må ta kostnaden av.
Tar meg en kaffe jeg, mens Påsan ligger og hviler seg i jaktform 😎
Riktig god lørdag, folkens! 😊
Jeg er også en hundeeier, og så har jeg vært tillitsvalgt i over 20 år. Politiker med arbeidslivspolitikk som et av mine største interesseområder. Hørte om dette temaet på radioen nå, samt i går. Det er ei som har startet en underskriftsaksjon for å få gjennomslag for å kunne være hjemme med sykt dyr.
Jeg er enig med deg. Vi er heldige som har en velferdsstat som vi bør verne om.
Da kan vi ikke uthule den på denne måten. Selv permisjon uten lønn er en kostnad for arbeidsgiver, enten i form av innleie eller i merarbeid på kollegaene.
Forslaget provoserer meg, men forundrer meg ikke.
Før, i begynnelsen jeg var tillitsvalgt kontaktet jeg ofte medlemmer og fortalte de hvilke rettigheter de har. “Du vet du har lov til å ta ut permisjon for å gå i din bestemors begravelse”
På slutten av perioden brukte jeg mer og mer tid på å forklare hva de ikke hadde krav på.
“Det er kjempefint at arbeidsgiver lot deg komme en halv time for seint på jobb i dag fordi du måtte kjøre datteren din til svømmehallen. Nei, du har ikke krav på lønn. Det er ikke urimelig at du må ta av avspaseringen din”