Hmmm, er dét mulig da, å måtte være hjemme og samtidig ha det bra? Nei, kan noen sikkert fort finne på å si. Så tenker jeg at vi har vel i grunn ikke noe særlig valg. I Belgia har de i følge Aftenposten et valg; “Bli behandlet av en syk lege, eller dø.”
Da ble det med ett enkelt å ha det bra hjemme. Eller er det mulig å si at det er enkelt å ha det bra? Kan vi som bor i Norge for eksempel ha det bra for at “det BØR vi jammen meg ha vi som bor i verdens rikeste land!”. Vel, rikdom på det personlige plan er det kanskje en eller annen slags universell enighet om at ikke nødvendigvis henger sammen med lykke eller å ha det bra. Så hvorfor skal vi nordmenn da automatisk være lykkelige fordi vi er verdens rikeste land? Vel akkurat nå kunne vi jo knytte det til r-faktoren. Mer gidder ikke jeg si om covid, altså mener jeg vel neppe at dette alene kan gjøre oss lykkelige.
Å være lykkelig innebærer at man må ha det bra. Og å ha det bra er slettes ikke like lett alltid. Hvem bestemmer om du har det bra? “Åhhhhh, herreguuuuuud” tenkte jeg med korslagte armer og beina i kryss første gang en klok mann spurte meg om dette. Og svarte like klokt at “det er jo selvsagt(!) sjefen!!” Mannen var ikke bare klok, han var også svært tålmodig og tilogmed staere enn meg. Og for deg som nå vet hva som selvsagt kommer, supert, da kan du og jeg vite at vi kan virkelig ha det bra. Men si det høyt for deg selv en gang! Jeg visste nemlig hva han var ute etter, han skulle høre meg si “det er jeg som bestemmer om jeg har det bra”. Og siden han ikke gav seg da, så endte jeg faktisk opp med å si det. Beina var ikke i kryss lenger og jeg tror armene løste seg opp allerede i det jeg sa det.
Det er du som bestemmer om du har det bra. Og nei, det er ikke så enkelt. Jeg hadde det jo ikke bra, det var derfor jeg endelig fikk anledning til å snakke med noen. Og nå i disse dager har jeg full forståelse for at det er enkelt å ha det ikke bra. Jeg er heldig og har kommet enda videre og klart å spørre meg selv hva det er å ha det bra. Må det være hele dagen, må det være hver dag, hvor ofte må du ha det bra for at vi kan si ja, jeg har det bra? Nå har jeg fyrt på peisen, Påsan ligger innunder med snuta og jeg kan høre han kose seg. Og jeg har en kaffekopp for hånden. OG det er søndag. Kan det være nok til å ha det bra? Akkurat nå, ja! 🙂
Om jeg snakker om dette fordi jeg tenker at DU ikke er flink nok til å ha det bra? På ingen måte! Påsan ligger foran ovnen. Han er en engelsk setter. Han skulle vært på jakt. Jeg skulle gått tur med hagla på skuldra mens Påsan tror jeg også er på jakt. Det er 2 grader ute. Anorakken henger i gangen. Kaffen er på termosen som hører hjemme i jakt sekken. Og jeg kunne fort gå i fella og fokusere på at jeg skulle ha vært et annet sted. Istedenfor å være her. Nå er jeg her, drikker kaffe som helles fra termosen. Og har det bra. Og å skrive om det hjelper meg til å ha det enda bedre. For å skrive er litt gøy. Og om det kan hjelpe deg til å ha det bittelitt bedre, får jo jeg det enda bedre.
Og sånn som et lite PS til slutt vil jeg si at det å skulle bestemme for seg selv om man har det bra eller ei, det er jo da prisgitt oss voksne. Har du unge som deler tak med deg er det i mine øyne vi som må være med på å sørge for at alle unge har det bra. En del av jobben er selvsagt også å lære de unge at det er opp til dem å ha det bra. Så er det bare sånn at inntil de står på egne bein har vi voksne et ansvar for at mange nok av de grunnleggende behovene er på plass til at de faktisk har anledning til å ta ansvar for egen lykke.
Du, det tror jeg var alt jeg hadde på hjertet i dag.
Ha det bra 🙂
Joakim