I mitt innlegg på fb i går henviste jeg til Påsan, hunden min, som min beste venn. Og det var to tanker bak. Den ene var å henvise til dette innegget, den andre å utdype litt om min oppfatning av hvorfor hunden er menneskets beste venn. Eller iallfall hvorfor Påsan er min beste venn.
Så, hvorfor er han min beste venn? Det er jo ikke slik at vi har dype reflekterte samtaler, han lager aldri(!) middag til meg, og kun en eneste gang har han kjøpt adventskalender til meg. Og alle gaver han har kjøpt har uten unntak vært med en baktanke. Hagle, jaktdress, gps, allroad, fjellski etc. Jada, dyre og veldig fine gaver alt sammen, men dere ser tegninga sant? Alt dreier seg om å komme seg ut på jakt. Og kos, det er også på hans premisser. Selvom det gjør veldig godt da. Og han skjønner bedre enn de fleste når det er påkrevd. OG hver dag når jeg kommer hjem er det 100% ekte gjensynsglede 🙂 Hver eneste dag.
Hvordan kan dette ha med å være bestevenn å gjøre da? Jo, hver eneste dag før jeg drar på jobb, det har jeg gjort hver dag siden jeg kjøpte ham, sier jeg “ha det, glad i deg!” Og den gjensynsgleden han viser hver eneste gang jeg kommer tilbake, om den tenker jeg at det må være definisjonen på ekte og ubetinget kjærlghet.
Så tenker jeg at dyr er våre beste venner fordi de kan lære oss å være like rause med hverandre som dyr er med oss. Tenk om vi alle sier “glad i deg” en gang ekstra til et menneske vi bryr oss om!? Ville ikke det gjøre verden til et enda bedre sted å være, tror du? Jeg tror iallfall det! Så altså, jeg er glad i deg!
Ha en fortsatt fortreffelig helg!
Joakim