Hæ? Om det er mulig å være panisk livredd for å dra til tannlegen sa du? YES!
Jeg skal dit i morgen Det er “bare” kontroll, så normalt sett skulle det altså vært null stress. Nå har jeg hatt samme tannlege i omlag 15 år, og i fjor turte han også å innrømme det; “du vet, det er nok en mulighet for at jeg faktisk gruer meg mer enn deg!”.
Femten år er lenge. Og hvert år, ja jeg er der hvert eneste år. Hvert år spør han; hvordan var det faktisk noen som klarte å trekke visdomsjekslene dine? Jeg vet jeg har spurt før, og jeg SER jo at de er borte, men jeg fatter fortsatt ikke at noen faktisk har klart det!
Både ett og to relativt tydelige utsagn fra en tannlege.
Angående bloggingen min. Ett tips som jeg fikk se angående å takle dagens spesielle omstendigheter med covid, karantene, rød skole ikke rød skole og så videre var; Skriv! Jeg hadde altså begynt å skrive før jeg så tipset. Og har tenkt at ja, covid og alt det medfører er kjett, men jeg takler det. Og syns det har gått greit. Men jaggu har det vært greit å skrive litt. Hvordan det hjelper? Jo, istedenfor å irritere meg over trivialiteter har jeg vært nødt til å tenke “hva kan jeg dele i dag?”. Det hjelper i forhold til å angripe det meste på en konstruktiv måte.
Det meste sa du? Mmmmmmhm; Påsan syns fortsatt ikke all min korrigering i det han desperat prøver å skille min venstre arm fra resten av kroppen er like konstruktive. Men altså; hvis det faktum at han går tur med meg istedenfor omvendt, er mitt største problem, er det neiggu ikke ille! 🙂 Så stort sett har jeg det altså like bra som jeg gir uttrykk for!
Stort sett spør du? Jepp! I morgen skal jeg til tannlegen! Om jeg hadde skrevet et innlegg på lengde med bibelen og koranen til sammen ville jeg fortsatt ikke fått det noe bedre med at jeg skal til tannlegen.
Så da er det altså bare å gå i skyttergraven. Neida, jeg går jo dit. Og når jeg går derfra har jeg mestret. Og det å trekke visdomsjeksler gav meg en av mitt livs viktigste lærdommer;
Jeg er spisskompetent på å spørre om hjelp for å få til noe jeg normalt ikke mestrer. Tannlegen som skulle trekke visdomsjeksler hadde nemlig intensjon om å putte i meg en såpass kvass tablettmikstur at han ikke ville la meg hverken møte opp eller dra hjem alene. Jeg var typ 25 år og singel. What to do? Droppe hele greia? Jeg klarte nesten ikke tygge, slik stod det til da ordinær tannlege sa at nå MÅ det gjøres. Jeg sank sammen inntil veggen utenfor bygget og GRÅT, HYLGRÅT, da jeg ringte min far og fortalte det. Fikk nesten ikke puste.
Hva gjorde jeg for å få til da? Jo, jeg spurte rett og slett en kompis. Jeg var altså 25 år, og spurte en kompis “du kan du følge meg til tannlegen tror du ? OG hjem?” Han trakk faktisk ikke så mye som litt på smilebåndet. Humret ikke engang. “SELVSAGT ska eg hjelpa deg, Teigen!” sa han.
I tillegg til å lære litt mer om å be om hjelp, lærte jeg altså litt om vennnskap <3
Om jeg gruer meg mindre til i morgen nå? På ingen som helst måte! 😛 (Men gleder meg veldig til etter klokken 10:00:))
Tar meg en kaffe jeg 🙂
Ha en strålende kveld! 🙂
Joakim
