Satt nettopp og tenkte på dette. Skrivesperren henger i og jeg fant ut at jeg er glad jeg ikke er forfatter nå, og MÅ skrive. Så kom jeg på at herregud, jeg hadde jo ikke tenkt det om jeg var forfatter. Det har seg nemlig ikke slik at når mandagen kommer drar jeg på jobb fordi jeg må. Jeg drar dit fordi jeg VIL. Og da har min utdanning betalt seg, for det var nok hva jeg trengte i livet, for å være mest mulig i balanse.
Er det noe som bringer meg ut av balanse er det om jeg et øyeblikk skulle gi etter for tanken om hva alle andre måtte finne på å mene om hva jeg “må” gjøre. Å si “klarer ikke” har jeg jo forbudt mine elever. Like fullt er det slik at hvis andre pålegger meg noe, altså at jeg må slik eller sånn, da er jeg nært opptil å kunne finne på å si det klarer jeg ikke. Særlig, selvsagt, hvis det er noe jeg ikke ønsker å gjøre. “Jeg MÅ ingen verdens ting”, kan jeg finne på å si i klasserommet hvis det er noe elevene mener jeg må gjøre. Da selvfølgelig med forsøk på glimt i øyet, og hvis glimtet er tydelig nok får jeg minst litt humring i retur. For jeg mener det vel ikke helt, men får samtidig markert at jeg har et behov for å føle meg fri til å kunne gjøre omtrent hva som helst. Og hvorfor markere dette til elever? Vel jeg ønsker dem frihet, da.
Og om ungdommen skal få frihet er det en hel del ting vi faktisk MÅ gjøre. Først og fremst er det viktig at omverdenen blir klar over endringen man forsøker å få til i skoleverket. Dette, skoleverket altså, er tungrodd materie, så om man får det til vet jeg ikke. Men nye læreplaner og lovverket gjør forsøk på å få oss ut av boksen og komfortsonen. Og det er, gjetter jeg, fordi vi i fremtiden trenger kreative krefter i Norge.
Hvorfor vi trenger kreative ungdommer og unge arbeidstakere med evne til å tenke annerledes kunne sagt seg selv. Men det sier seg ikke selv. Vi ser det ikke. Vi vet det ikke. Vi vil ikke vite det.
Vi MÅ slutte å bruke oljepenger. HÆ? Var det DIT jeg ville? Mhm. Og da trenger vi tusener og titusener av kreative unge nye krefter til å ta økonomien vår over i en ny, HELT ny, tidsalder.
Sentralbanksjefen er enig med meg. Han sier det med vanskeligere ord i Aftenposten i går. Og når jeg nå skal forklare det med enklere ord er det fordi ungdommene mine viser meg at vi MÅ slutte, ikke bare å bruke oljepenger, vi må til og med slutte å pumpe olje ut av Nordsjøen. Dette sistnevnte; jeg er ingen realist eller ingeniør, så jeg VET det ikke, det er ikke engang en kvalifisert gjetning når jeg sier at det er umulig å forbrenne fossilt brennstoff uten å slippe ut CO2. Men jeg kan å lese. Og jeg har lest dette ofte nok til at jeg tar det som et faktum. Det er angivelig ikke et faktum at CO2 skaper klimaendringer. Bare at ut fra hva jeg velger å lese, har jeg lest dette ofte nok til at jeg tror det. At forbrenning av fossilt brennstoff slipper ut CO2. Og at CO2 er dårlig for klima og miljø. Derfor sier jeg at vi må slutte å forbrenne olje.
Og at vi må slutte å bruke oljepenger kunne jeg forklart ved hjelp av makroøkonomiske teorier og modeller. De samme teoriene og modellene kunne forklart at vi kan eller også må fortsette å bruke oljepenger.
Da vi lånte penger fra utlandet på 60-tallet var det greit. Vi hadde en plan for å tilbakebetale. Og vi betalte tilbake. Men låner vi penger når vi bruker oljepenger da? Ja det gjør vi. Fra ungdommen. Og jeg kan ikke si at jeg har hverken sett eller hørt noen som helst form for plan for tilbakebetaling. Altså, det er ikke engang noen, så vidt jeg har klart å se, som har giddet ta seg bryet med en samlet oversikt over hvor mye penger vi hittil har lånt fra ungdommen.
Hvordan kan det å bruke oljepenger ødelegge en bærekraftig økonomisk utvikling? Det har jeg tenkt til å forklare så enkelt at selv ikke Dagbladet ville brukt forklaringen. Men jeg er en tilhenger av tilgjengelige forklaringer. Derfor bruker jeg ofte også Dagbladet i undervisningen min. Å skrive så folk forstår syns jeg er bra, og jeg er helt sikker på at på lang sikt er det fornuftig å gjøre såkalt vanskelige fag så tilgjengelig som mulig. Jeg sier såkalt vanskelig jeg, og fornærmer sikkert en hel haug med mastere. Særlig innen økonomi da, om jeg har planer om å hevde at økonomi er enkelt. Det er selvsagt ikke enkelt, men om man kan lese, og orker å lese mye, kan man tilegne seg svært mye kunnskap innen faget.
Om vi gjør forklaringer mer tilgjengelige, slipper den som har lyst til å bli sykepleier å studere økonomi i tillegg. Og grunnen til at vi ikke kan bruke oljepenger som vi gjør er i mine øyne enkel. Om en som tjener 500.000,- i året vinner 1,5 millioner i lotto, vil jo vedkommende selvsagt bli glad. Og om vedkommende så benytter disse 1,5 millioner til å øke sitt forbruk med 150.000,- i året i ti år, er det antagelig 10 fine år. Jobben vedkommende har er trygg og hen elsker jobben og er på toppen av lønnsstigen.
Om ti år hva skjer da? Samme inntekt, noe lavere gjeld. Og da altså 150.000,- mindre disponibelt til forbruk. Lykke kan ikke måles i penger. Allikevel gjør det i stor grad det. Og uten de 150.000,- vil livet kunne fremstå miserabelt. Om man i utgangspunktet hadde det bra, ville det jo vært slik at uten de 150.000,- hadde livet fortsatt smilt. Også om 10 år. Og det er lenger enn 10 år til Norges lottogevinst er borte. Så er det også flere som skal ha glede av den. Og det er altså ikke våre penger vi bruker.
Og det er jo nå alle innvendinger mot mitt enkle eksempel kan renne på. Oljepengene går jo aldeles ikke til forbruk! Ikke? Vår nye skole kalles en investering. Oppgraderinger av alle mulige offentlige bygninger også. Selv stupetårn til mangeogtjue millioner på Hamar er investering. Ikke sikkert tipptipptippoldebarnet ditt vil se det på samme måte. Om det så er tilfellet at det ER investeringer, vil oppgraderinger medføre fremtidige økte kostnader.
Vi bruker for mye penger.
Vi MÅ bruke mindre penger! Og altså, DER er jeg den første til å ville kunne si “klarer ikke”. Like fordømt vil jeg på vegne av kommende generasjoner slenge meg på og si det;
Vi MÅ bruke mindre penger!
Nå MÅ jeg ha en kaffe 🙂 Indre motivert MÅ er deilig 🙂
Dere MÅ alle ha en god helg! 🙂
