Det er gleden i seg selv, både ved å få og gi.
Og når du omgir deg med mennesker som er både flinke til å gi og evig takknemlige, da er julen en fantastisk høytid.
Det er ideen bak som ofte gjør meg varm. Mine foreldre har for eksempel et vennepar som har vært vennene dems siden lenge før jeg ble født. Og jeg får hvert eneste år julegave, den ene finere enn den andre. Alltid er gaven i seg selv mer enn innertier. Enda så er det tanken og budskapet som varmer. Det er vidunderlig deilig å se at mor og far har slike venner. Og det er deilig å kjenne omtanken også.
Å gi er også vidunderlig, særlig når du omgir deg med nære som sier takk på aller deiligste vis. Enten med “takk”, “tusen takk” eller nonverbal kommunikasjon som overgår selv uttrykk og reaksjoner du kunne turt å drømme om. Den gleden. Det gir <3
Påsan ble nok kongen av nonverbal kommunikasjon julekvelden. Selvom fatter nok ikke var langt bak i det han pakket opp bilbanen sin.
Og så er det slik at også resten av jula kan være en eneste stor gave. Om man bruker den slik jeg mener den kan brukes i det minste. Sette seg ned. Puste. Være. Enten man er alene eller i selskap med familie og venner. Det er en øvelse som gir mye.
I går sovnet jeg faktisk i selskap hos mor og far. Sittende i en stol ved kakebordet. Mens jeg koste meg med å høre de snakke sammen med tante og onkel. Ufattelig deilig. Og trygt og godt.
Om jeg ser på høytiden i seg selv som den største gaven, er jeg samtidig veldig takknemlig for alle gaver jeg i tillegg har fått. Og vil med dette si tusen takk for alle flotte gaver!
Og takk til alle som gjør alt som står i sin makt for å gjøre verden til et litt bedre sted å være for alle som ikke er like heldige som oss! Dere gjør verden bedre for alle oss andre og!
Ta vare på hverandre videre <3
Fortsatt god jul 🙂
Joakim
