Det du gjør, gjør det fullt og helt, ikke stykkevis og delt!
Hvem som opprinnelig har skrevet det aner jeg ikke, og jo jeg har Google! Men det er ofte ikke viktig for meg hvem som først sa noe eller å skulle referere til kilder. Ja jeg vet, jeg er lærer, jeg MÅ være opptatt av det. En sensor til en muntlig eksamen i samfunnsøkonomi holdt faktisk på å bokstavelig talt ramle av stolen. Han ba en av mine elever si litt om Adam Smith. Ganske mange anser ham for å være grunnleggeren av faget. Eller ALLE gjør vel det, men om man leser første bind i Wealth of nations, oversatt til norsk iallfall, er det mulig å danne seg et inntrykk av at han ikke alltid først og fremst hadde skapelsen av samfunnsøkonomi som fag lengst frem i pannebrasken. Dette kunne jeg tenkt meg å fortelle sensoren litt om, men jeg tok meg i det. Isteden sa jeg til ham at “du det er nok ikke sikkert kandidaten vet så mye om Adam Smith, muligens ikke engang hvem han var. For jeg har ikke nevnt ham med ett eneste ord i undervisningen min, og ikke er jeg alltid overdrevent opptatt av at vi skal bruke boka.” En lang og vanskelig setning også muntlig, med et drøyt budskap, så jeg lot ham puste litt før jeg tilføyde; “Spør kandidaten om teorien om fullkommen konkurranse du, så vil du få gode svar.” Hvorpå sensor gjorde det, men vi måtte også ha oss en prat i pausa. Den gjengir jeg ikke på trykk. Alle elevene fikk de karakterene de skulle ha og det ble en lykkelig dag.
Jeg snakker fortsatt ikke om hvem Adam Smith var. Hvorfor ikke!? Nei si det. Jeg er dessverre litt allergisk mot at det viktigste så sykt ofte skal være hvem som har sagt noe. I mine øyne er det svært mye viktigere hva det betyr. Skal jeg huske hvem som sa det må jeg pugge. Når jeg pugger lærer jeg ingenting. Til min muntlige eksamen i pedagogikk nevnte jeg Vygotskys proksimale utviklingssone. Da hadde jeg hendene pent hengende ned langs sidene med kryssede fingre. Hadde sensor spurt “ja, spennende, kan du utdype litt?” hadde svaret blitt “ehm, NEI!”. Vygotsky var, nei unnskyld er sikkert fortsatt, viktig, såpass hadde jeg skjønt. Og jeg fikk god karakter jeg altså, veldig fornøyd. Om jeg vet noe mer om han viktige? Det kan være jeg vet en hel del om hans teorier, men at de er hans vet jeg ikke særlig mye om. Faktisk er det slik at jeg har mine teorier jeg, om hva som fungerer i klasserommet. Og jeg tror noe av nøkkelen for å få det til å fungere er å gjøre det til vårt. Så får dere bare akseptere at det at jeg ikke bryr meg om at det var Adam som fant opp det ene og Vygotsky som fant opp både det ene og andre ikke er det samme som at jeg diskrediterer dem. Jeg bryr meg bare ikke så hardt om hvem som sa hva. Funker det i klasserommet er det gull, samme hvem som fant på ideen.
Hva har så dette med å fullføre og å gjøre ting fullt og helt? Vel det var min mor som skrev disse ordene på russedressen min. DET betyr noe for meg, at det var hun som skrev det trenger jeg ikke pugge. Ordene skulle jeg huske hele livet, det visste jeg da hun skrev dem. At approachen den gang dreide seg om å ta den helt ut i russetida var vel ikke akkurat det hun hadde i mente. Og jeg var neppe noe verre enn andre heller. Men om jeg er 14 i huet nå, var jeg jo ikke særlig mye eldre da. Ordene har vært med meg hele veien og de har betydd noe. En egenskap jeg har som jeg ikke setter altfor stor pris på ofte er at når jeg ser at jeg kan klare noe, motiverer det meg ikke særlig mye å skulle få til å fullføre det. Har jeg fått til en gang er det mer å huke av og si “yes, kan det”. Men noen ganger MÅ man altså fullføre! Og da min mor påsken 2008 snakket alvorlig med meg om å få ut fingeren og faktisk levere sivøk oppgaven min. Vel, det at hun lovet meg ringen vi kan få fra skolen var virkelig ikke det som motiverte. Det var ordene. Denne gangen var det ytre motivasjon jeg trengte. Hun nådde frem. Og jeg skrev oppgaven ferdig. Spiste middag hjemme hos dem, tok “permisjon” fra styreledervervet i Veldre Håndball, dro rett hjem fra jobb hver dag og sendte melding til alle kompiser om at hver helg fra nå til sommeren er for mitt vedkommende avlyst vær så vennlig ikke foreslå for meg at vi skal finne på noe som minner om å kunne ta en pils.
Og jeg fullførte. SÅ stolt. Takk for den mor! Enda viktigere lærdom enn å kanskje gjøre litt mer av det du skal til rett tid blir det for meg opplevelsen og gleden av å fullføre noe. Da jeg startet å blogge gav jeg i innledningen uttrykk for at dette blir et daglig gjøremål. Og så satt jeg i går kveld og skulle “gjøre meg ferdig”. Herreguuuud, har jeg ikke akkurat sagt at jeg er ikke utpreget god på å gjøre meg ferdig?! Enda går jeg rett i fella og angriper det på den måten.
Først nå i dag tidlig kjente jeg, at ja men du skriver fordi du VIL! Da løsna det. Og det visste jeg. For når jeg prøver å veilede mine elever har jeg i bakhodet at de MÅ. Og for mange løsner det ikke. Før jeg eventuelt får til å organisere undervisningen slik at de VIL. Jada, videregående er frivillig, men folkens; hva er man verdt i Norge i dag om man ikke har minimum en Bachelor? I MINE øyne er man verdt en hel del uansett altså la meg understreke det! Men som samfunn. Selv skal jeg ha videreutdanning i matte sies det. Jeg kikka på boka til en av de andre som hadde videreutdanning i matte. Og småspurta inn til studielederen og sa fra at du jeg er kvalifisert, sjekk vitnemålet mitt en gang til. Den matten jeg skulle ha videreutdanning i var akkurat like vanskelig som all den vanskelige matten fra NHH som jeg har glemt! Og nei, jeg kødder ikke, jeg har aldri brukt den vanskelige matten. Noen bruker den sikkert. Ikke jeg.
Ungdommen vår, de MÅ gå på skole de. Hjelp dem å fullføre da, for en bragd det er. Jeg valgte. Jeg jobbet i et bakeri, gjorde jobben godt nok til at sjefen kom og spurte meg om jeg ikke ville ta fagbrev. “Aldriiiiiiiiii i liiiiiiiiiiiiivet!!!” tenkte jeg da! Og fullførte videregående med indre motivasjon. Men SOM jeg skulle ønske at en skolelei ungdom i dag kunne fullføre og ta et fagbrev og så være god nok for oss alle sammen! Hvorfor? Først og fremst fordi vi alle virkelig er bra nok, men også fordi jeg vil ha norske wienerbrød bakt fra bunnen som er GODE. IKKE bake-off fra Danmark.
Hm.
Jeg tar meg en kaffe og et (dansk) wienerbrød jeg
God fredag!
Joakim
