Hæ? Har noen bursdag? Ja, DET er det jo også helt garantert noen som har. Men i dag er det altså covid 19 som stjeler overskriften. Eller kanskje første lockdown.
Det er nemlig ett år siden vi stengte ned. Og da er det vel på sin plass å gratulere? De fleste av oss har overlevd! <3 Og om noen av de som leser har mistet noen, enten til covid eller i andre sammenhenger; jeg føler virkelig med dere alle!
Og resten av oss? Har vi lært oss å feire livet enda? Om ikke kan det se ut til at vi fortsatt har noen måneder på oss. Og hvorfor ikke fortsatt gjøre et forsøk på å lære av denne reisen, tenker jeg. De som opplevde 2. Verdenskrig lærte garantert noe. Blant annet å sette pris på en kopp kaffe.
I samfunnsøkonomien i dag var temaet fattigdom, og vi skulle sammen se på hva fattigdom betyr. For meg betyr det kjedsomhet. Den dagen jeg sitter og ikke vil klare glede meg over noe som helst, vil jeg tenke at DA er jeg fattig. Og her jeg nå sitter med en 0,33 Ringnes, tenker jeg at yes. Jeg er i ferd med å lære. Den gleden det gir meg å sitte her og høre på Påsan gnage på et bein med musikk i bakgrunnen og en liten bolle chips. Jeg er faktisk usikker på om gleden over dette var like stor for et år siden. Nyvaska gulv til og med. Jada, morsomt, covid har lært meg å vaske gulv. Nei, ikke direkte, men faktisk; å gjøre det utenom til jul eller andre anledninger skjedde ikke nødvendigvis overdrevent hyppig. Men covid har gitt meg. Hva?
Tid.
Eller jeg har tatt tiden tilbake, kan du si. Og lært enda mer om hva som virkelig betyr noe. At de små tingene er viktige. Til elevene i dag snudde jeg maslows behovspyramide på hodet. I Norge kan vi i grunn ta bortimot alt annet enn selvrealisering for gitt. Og hva skjer med det vi tar for gitt? Vi glemmer å sette pris på det! Unnskyld, nå skal jeg snakke kun for meg selv. JEG kan finne på å glemme å sette pris på.
Påsan er det vanskelig å ta for gitt da. Han gjør litt(!) ut av seg. Men har du noen rundt deg du kanskje har tatt litt for gitt? Har du sagt til noen i dag “jeg er glad i deg?”. Hvis ikke foreslår jeg at du benytter anledningen til å vise noen du er glad i at du bryr deg. Gjør det lille ekstra. Du HAR tid til det. Og det trengs kanskje ikke så mye. Derav så sen beskjed. Du rekker det! Gi noen en klem (til de av dere som har lov) og si “gratulerer med dagen!”. Hva om den andre ser forbauset ut? Ja klin til da, si “jeg er glad i deg!” Tviler på noe ille skjer.
Nyt livet folkens, vi lever det en gang, og bør leve det til fulle!
Og; Gratulerer med dagen!
Tar meg en jeg 🙂
Joakim
