Hvor ofte stiller du noen dette spørsmålet og venter på svar? Og hva gjør du når svaret er “bra”?
“Hva er det som er bra, da?” er det jeg alltid prøver å følge opp med. Så er jeg heldig da, jeg får trent på dette på jobb. Ikke en elev slipper unna en fagsamtale uten denne innledningen. “Ahhhh, NÅ IGJEN, Teigen?!??” kan fort bli responsen. Så spør jeg læll. Hva er det som er bra?
Ikke alltid får jeg hjulpet, om det faktisk ikke er bra. Men et frø er sådd; de vet at det er en å snakke med om det virkelig må til. Og om vi alle sår denne type frø privat også, blir muligens verden et bedre sted å være? Om ikke krigen i Ukraina går over, inflasjonen går ned, strømmen blir billigere og lønningene strekker til like bra i år som i fjor, kan det vel uansett utgjøre en forskjell.
Ja, hva skulle denne forskjellen være, tenker du kanskje. Vel, kanskje å endre litt fokus. På hva som betyr noe. Og hva disse angivelige krisene i Norge dreier seg om. Å ha det bra dreier seg ofte om velferd og ikke velstand, er jeg så heldig at jeg får en påminnelse om i jobben min. Mitt inntrykk utenom jobb er at vi litt for ofte i Norge går i fella og knytter velstand til velferden. Den dagen jeg måler hvor bra jeg har det i kroner og øre vet jeg iallfall at jeg er på feil hylle. Og som utdannet siviløkonom har jeg ofte nok stilt meg spørsmålet om jeg virkelig helt ærlig innerst inne mener at jeg ikke ville ønsket å være rik. Og hittil har svaret alltid vært ja. Jeg tror jeg har det bedre i dag, enn om jeg hadde “gjort karriere” som siviløkonom. Jeg har da gjort karriere! Jeg har jobben jeg kan drømme om, gleder meg til å gå på jobb flere dager i uken. Og gleder meg til å gå i klasserommet hver gang jeg skal til et klasserom.
Og nå i dag gleder jeg meg over en kopp kaffe sammen med et gratis(!) dagblad. Som jeg fikk i det jeg kjøpte en jobbrelatert bok til kun 99,- og jammen meg kostet på meg ukens Ark-bok til kun 99,-. Om jeg ikke er rik på penger, er det mye annet som beriker livet mitt. Og om vi i Norge skal kunne begynne å ha det bra, tror jeg jammen meg det er på tide å prøve skape et felles løft ved å samarbeide om å sette fokus på det som virkelig betyr noe. Hva som gir oss virkelig velferd.
“Det er ikke krise i Norge i dag” sa Trygve Hegnar på NRK radio i går. I forbindelse med et intervju om en inflasjon vi ikke har sett maken til siden 80-tallet. Og med mindre det er slik at du av andre grunner enn rent materielle ikke har det bra, tenker jeg at du fort kan være enig i Hegnars utsagn. Materielt har vi det bra i Norge. Selvom forskjellene er i ferd med å bli større. Og det er ingen krise i Norge i dag. Ikke om vi ser på de faktiske krisene. Krigen i Ukraina vet selvsagt alle om. Hva med dødsfallene i tilknytning til bygging av fotballarenaer i et land vi knapt kjenner navnet på? Eller flomkatastrofen i Pakistan? Vet vi i det hele tatt at det ER en flomkatastrofe i Pakistan?
Neida, vi får det ikke nødvendigvis bedre ved å se på hvordan “alle andre” har det. 
Derav spørsmålet. Hvordan har du det? Og hva er det som er bra?
For min del har jeg ferie, og klarer slappe av. Dét er bra. Kaffen smaker godt, det er også bra. Musikken på stereoen gjør meg glad. Det er bra. Det er et vidunderlig vær ute, og jeg har alt vært ute en tur i dag. Det er bra. Det blir en utflukt i slutten av ferien, hvor det blir avslapning med god mat, litt godt drikke, lesing, gode samtaler og kos. Det er bra. Og ja, dette ER de små tingene. Som iallfall jeg altfor fort kan ta for gitt. Derfor fokus på spørsmålet.
Hvordan har DU det? Og hva er det som er bra?
Tar meg en kaffe til jeg 🤩