Dette sa Lenin, ifølge en eller annen historietime jeg hadde for mange år siden. Og det er et utsagn jeg skulle ønske ikke gjorde seg gjeldende i særlig stor grad lenger. Allikevel gjør det altså det. Og dette er andre gang jeg skriver overskriften, det første forsøket ligger som kladd enda. Åpenbart er det viktig for meg å si noe om dette, jeg vet tydeligvis bare ikke helt hvordan.
Hvorfor kan nok være fordi mitt første forsøk på en sivøk-oppgave dreide seg om tillit. Videre bruker jeg tillit som et virkemiddel i jobben min. Jeg stoler blindt på elevene mine. Og dette igjen dreier seg nok om relasjoner. Og da hvilke type relasjoner jeg selv er komfortabel med. Og vokser på. “Det der styrer du helt selv, Joakim, jeg vet at du får det til!” bygger meg vesentlig mye mer enn diverse rutiner som er til for å ha kontroll. På samme måte som “nå vart jeg rett og slett skikkelig skuffa, Joakim, jeg forventer mer av deg!” også bygger vesentlig mye mer enn om det lages regler jeg ikke kan bryte. Regler som lages fordi vi ikke tør eller orker å ta diskusjonen. Eller konfrontasjonen. Mens hvis vi tar kostnaden bare EN gang, vil vi se at belønningen overgår prisen.
Og så vanvittig mye mer vi lærer av relasjoner enn av regler og kontroll. “Hva er DET der slags tid å komme på???” var de første ordene jeg hørte i min første jobb. Ikke “morn” eller “velkommen”. Jeg skulle begynne 0600 og kom 6ish (et minutt eller to for seint). Og før du rekker tenke at den personen gjorde noe feil; jeg lærte vesentlig mye mer av dette enn om jeg skulle fått en anmerkning eller en halvtimes lønnstrekk. Kom presis resten av uka faktisk. Og i ganske mange år deretter, var det å være presis på jobb noe som var så viktig for meg at det til og med var varemerket mitt.
Hvorfor det? Jo, han SÅ meg! På samme måte som tilbakemeldinger i relasjoner i langt større grad enn regler og rutiner viser meg at vi er bra. Regler og rutiner blir for meg mer mistillit enn tillit. Og det bygger ikke, det bryter ned.
Og hva er så galt med å stole på noen da? Hva er det verste som kan skje? Jo, vi kan bli skuffa! Ahhh, men hva hvis vi tar tak i den skuffelsen der og da? Og møter relasjonen med samme grad av tillit etterpå? Vil vi ikke da bygge en sterkere og enda bedre relasjon? Iallfall med de du bryr deg om vil det fungere slik, tenker jeg.
Da vil vi jo ende opp med veldig mange relasjoner, og det gjør jo ingenting 🙂 Og om vi bygger samfunnet på tillit istedenfor regler og rutiner tenker jeg vi også får et varmere samfunn.
JEG tror iallfall på tillit som et viktig redskap både til å bygge relasjoner og også til å nå mål. Både egne mål og å nå mål igjennom andre.
Tror jeg stopper DER jeg, da blir det enklere. Sier noe om hva jeg vil ha, uten å peke på hva jeg mener tilsier at det er for stor grad av kontroll. Ja til mer tillit funker vel det?
“Tillit er bra!” Joakim, 14.03.2021 (JA, noen har GARANTERT sagt dette før meg)
Tar meg en kaffe jeg, god søndag!
Joakim
