Eller er det bare tull i grunn?

Tja, det kommer vel litt an på hvordan man velger å angripe dagen det? Som med alt ellers i livet. Mest velbrukte klisjeen jeg kjenner er at det ikke kommer an på hvordan du har det, men hvordan du tar det.

Og det er nok en grunn til at den er så godt brukt. Det er noe svært proaktivt der. Som 10-11 åring en søndag følte jeg nok at jeg ikke bare var proaktiv men også smart da jeg ved uhell mistet kjevlen i gulvet sånn i 7-draget. Eller TV´n uheldigvis stod på full lyd da jeg slo den på. Mhm, jeg kjedet meg. Det var søndag. Det gjorde dagen umiddelbart litt mer spennende. Av en eller annen merkelig grunn skapte ikke tiltaket spenning av det slaget jeg på forhånd hadde trodd. “Les en bok!” sa mor. Og stemningen formidlet relativt tydelig at neste søndag skulle jeg gjøre akkurat det. Så takk mor. Jeg leser fortsatt, og det gir meg mye.

Annonsørinnhold

De beste kjøpene nå: Opptil 50% på sport og friluft

“Les en bok!” sa jeg til Påsan klokka 0633 i dag. 0637 var han inne igjen fra lufting, han trives like godt i 15,4 minus som eieren. 0641 sa eieren “LES EN BOK!”. Null respons i ønsket retning, og jeg tror ikke han kommer til å lese bok neste søndag heller. Rare greier. Å runde VG, Dagbladet og Aftenposten tar ikke særlig lang tid på søndag etter å ha lest mye aviser hele helga.

What to do? Vel, det er ikke SÅ ille å faktisk stå opp, sette på kaffen, fyre opp, legge et par smultringer på toppen av ovnen og sette igang havregrøten. Ei heller gjør det vondt å sitte og se ut. Sol, isende kulde, snø og deilig norsk vinter. 

Og så er det heeeelt stille <3

Hmmm, bor ikke jeg alene, lurer du på? Med unntak av den firbeinte vekkeklokka gjør jeg det, jo. Og allikevel er det fullt mulig å tenke på søndag som stille. Rolig. Behagelig. Velstand kan være to smultringer, kaffe, havregrøt og søndag. Iallfall er det velferd. 

Men hva skal jeg GJØRE da??? Det er søndag. Må ikke nødvendigvis gjøre noe som helst. HAR allerede kokt havregrøt, tatt restene fra juleribba opp fra fryseren, tint smultringer, traktet kaffe og ikke minst stått opp. Ja OG redigert instruksjonen på gårsdagens karamellpudding slik at lærere bedre enn meg på instruksjoner også kan lese den med glede. Takk til Håvard og Stian. Kona til Håvard var så overbegeistret da jeg lanserte ideen om at han og jeg skulle skrive kokebok, at blir det slutt på blogging vet dere hvorfor. Som et innledende ledd i skrivingen skal det iallfall kokes lapskaus i dag, på restene av juleribba. Mmmmmm. 

Ellers skal jeg rette 4(!) matteprøver. Utover det lager jeg ikke noe program. Hadde masse program i går. Gjorde ca 37%. Om dagens program er det allerede nevnte, har jeg da altså utført 80 prosentish allerede 😀 Check.

Ja, morgenstund kan ha gull i munn, om man klarer benytte dagen til å kose seg. JA det ER viktig å kose seg! Nyte livet. Det er faktisk altfor kort livet, til at man absolutt må gjøre noe hele tiden. At noe må skje. Kjed deg og nyt det. Ja, jeg er lat. Og i tillegg begynner jeg å bli flinkere og flinkere til å bare være. Tilogmed slutte å kalle meg selv lat på grunn av det og isteden bare nyte det, begynner jeg å bli flink til. Å sitte og høre på stillheten er faktisk en ekstremt viktig øvelse. Og prøver du vil det gi deg nesten like mye som å spise gårdsdagens karamellpudding. Nesten!

Se ut, eller gå også gjerne ut, nyt, vær. Forrige lørdag tilbragte jeg ute ved siden av bålpanna. Satt der hele dagen. Og var. Det er deilig å være. Prøv det. Vær. 

Og om forrige helg på hytta var deilig. Skal da denne helgen være miserabel? Det er forskjellige måter å nyte livet på. Det kan ikke skje noe heeeele tiden. Joda, hvis det er fordi du VIL, sett i gang. Gjør det bare ikke fordi at du føler at du MÅ fordi andre skal se hvor bra du har det. Har DU det bra? Så deilig da; nyt det! 

Kan man nyte sammen da? Om den ene vil gå på ski, mens den andre vil velte seg på sofaen. Vel, DA er hytta et enklere utgangspunkt enn hjemme. Og svaret er selvsagt ja. Man kan nyte sammen. Om man vet at den andre virkelig koser seg med å ligge på sofaen. Er det mulig da? Å kose seg med å ligge på sofaen? Nei?? JOOODA! 

Jeg tar meg en (lang) rolig søndag jeg, nyt den dere også!

Og så? Tar jeg meg en kaffe! 😀

God søndag!

Om jeg er i beit for noe å skrive om? Nei nei! 😀 Har for mye på hjertet, det er vanskelig å sortere. Er rastløs, orker ikke jobbe, skriver isteden. Vurderte fuger med tannkost, men hadde dessverre ikke tannbørste til overs. Jif skurekrem mangler også. SAMT indre motivasjon til å gyve løs på det. Fugene er der i morgen også helt sikkert. 

Såååå, hva med hjemmelaget karamellpudding???? Jo; jeg lager en jævelig god en rett og slett! 🙂 Og så tenker jeg at hvorfor ikke dele den med litt flere enn de av dere som får den servert 🙂 Og sjølskryt er ittno verdt, så dere burde selvsagt få noen referanser på det, men det kan jo være det er ren og skjær høflighet som har medført skrytet. Derav ingen referanser. Tør du prøve er jeg ganske sikker på at du blir fornøyd.

Uansett, vil du prøve, kjør på. PS! Jeg vet ikke nøyaktig HVA som gjør den så jævla god, altså må du med andre ord tørre å gjøre absolutt alt kliss likt som jeg beskriver her.

Puddingen først da, der er ingrediensene; 

• 6dl melk
• 3dl fløte
• 8 egg
• 5 ss sukker
• 1 vaniljestang (!)

Du koker opp melkeblandingen (alt unntatt eggene) under omrøring kraftig nok til at den ikke svir seg. Og oppkoket bør være forsiktig nok til at det ikke rekker fosskoke. Men det MÅ ha vært oppkok, dette gjør noe med strukturen på puddingen. Deretter lar du melkeblandingen stå og kjøle seg ned mens du pisker eggene glatte. Pisk altså rolig til plommene knuses og du får en glatt og fin blanding. Den skal ikke piskes skummete. 

Mens du har kokt opp melkeblanding og pisket egg har du latt 4 dl sukker stå i en kjele på halv styrke på platen. Sukkeret skal ikke røres i før det begynner å være mørkebrunt i bunnen av kjelen. Du må gjerne tørre å la alt bli mørkebrunt nok, det setter ekstra god smak på puddingen.

Når alt sukkeret er smeltet heller du det over i ei brødform og fordeler det jevnt utover bunn og kanter. La den gjerne stå og bli litt kaldere denne også, slik at karamellen/sukkeret stivner ordentlig. 

Sett ovnen på 110 grader over/undervarme og gjør klar en langpanne med kaldt vann. Når ovnen er klar kan du blande de glattpiskede eggene og melkeblandingen forsiktig før du via ei stor sil heller dette opp i brødforma. For deretter å sette formen opp i langpannen med kaldt vann. Sett så langpannen nederst i ovnen. I de fleste oppskrifter står det noe om høyden på vannet opp på forma, jeg har i så mye jeg klarer i langpannen. 

Puddingen på bildet over stod i ovnen i ganske nøyaktig 3 timer. Da hadde den blitt ganske godt avkjølt før jeg satte den inni. Så det er nok mulig det lønner seg å sjekke den etter 2,5t ca. Du sjekker ved å “banke” lett på den med ei skje du har dyppet i vann. Er det litt “sprett” i den utenat den sprekker er den ferdig. Ikke(!) åpne ovnen i det hele tatt før tidligst etter to timer.

Selv foretrekker jeg en variant som nok KAN være vanskelig å få over på et fat, den står da akkurat lenge nok (ca 2t 15 min) til at den ikke sprekker når skjea brukes, men det er bare såvidt “sprett”. Da er konsistensen aller best synes jeg. Ganske flytende, men glatt og fin og fulllll av deilig smak. Ofte ser det ut som to “lag” men det ene er spekket med vaniljesmak mens det andre fullt av karamell, og sammen er det vidunderlig deilig. 

4dl sukker er mye, da blir det veldig mye saus. Og også veldig mye smak, derfor så mye sukker. 

Den bør lages to dager før servering, da får du mye mer smak og konsistensen blir også aller deiligst. 

Serveres med lett pisket krem, såviiiiidt du ser de små toppene i kremen. PS, kremen piskes da HELT UTEN sukker.

Og varianten jeg foretrekker passer helt perfekt om du for eksempel skal på hyttetur, pakk formen inn i aluminiumsfolie og klin til. Det er garantert suksess. Iallfall hvis du gjør nøyaktig som jeg har beskrevet, og du i tillegg eeeelsker karamellpudding.

Ahhh, glad den må lages et par dager før servering hvis ikke hadde jeg dyttet i meg en halv en i kveld 😛

God lørdag! 🙂

Tar meg en kaffe jeg 🙂

I dag har jeg bestått dagens første eksamen med glans. En ny pose kaffe måtte åpnes, og jeg klarte glede meg over hvor fantastisk deilig det lukter! Har du kjent det noen gang? Det hadde ikke jeg før Lars Erik, en kompis jeg delte leilighet med i Bergen, insisterte på å få åpne kaffeposen. “Jøss, har det klikka for deg eller?” kom det kjapt da, med ungdommelig ignoranse for hva det kunne dreie seg om. “HÆÆ har du ikke kjent hvor GODT det lukter??” Jo, HVER ENESTE gang siden har jeg kjent hvor godt kaffe lukter når jeg åpner posen. En minst like viktig eksamen som enhver karakter på vitnemålet fra NHH.

Ja det er jo lett for meg å si, som ikke bruker utdannelsen til noe. Kan sikkert noen finne på å tenke. Jeg er jo siviløkonom og jobber som lærer. I går sa jeg til elevene mine at jeg ville ikke byttet tilbake til bank for 5 millioner i året. Ikke en eneste trodde på meg. Ikke først. Og eksamen da ble ikke bestått. Jeg begrunnet det med hva jeg eventuelt måtte gå på akkord med for å jobbe i bank. Hvordan jeg skulle tjene de pengene. Eksamen var å begrunne det med hva som gjør at jeg ikke på vilkår ville byttet jobb. 

Og det er at dagens jobb gir så ufattelig mye mer. Og selvfølgelig bruker jeg utdannelsen min. En siviløkonom er ikke utdannet for å tjene mest mulig penger. Ikke den heller. Mange godt utdannede er heldigvis ikke det. 

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Og dagens viktigste eksamen består jeg med glans. Nettopp fordi jeg har jobbet i bank. Om penger kan gjøre meg lykkelig? Nei på ingen måte. Lykkeligere? Ja, kanskje. Men ikke hvis det innebærer at jeg må si fra meg en jobb som gir meg ufattelig mye.

Hva er det som gir da, ved å være lærer? Siden jeg sier lærer og ikke lektor, kan jo det være en pekepinn på at det ikke er anledningen til å velte meg i fag og gjøre tidkrevende dypdykk i avanserte samfunnsøkonomiske modeller eller mengder med polynomdivisjon. Og det har du helt rett i. Noe av fagene er selvsagt gøy. Men modellene er ofte hundre år gamle og forutsetter seg så langt vekk fra virkeligheten at det kunne gitt mening selv å ha Donald Trump som president. Og polynomdivisjon. Vel, for å henge ut klovnen enda litt; du kan helt fint bli president i USA uten å kunne polynomdivisjon. Og også ganske mye i mellom kan vi få til uten begge deler. Og selvsagt liker jeg å kunne få fordype meg faglig. Jeg ER interessert i fagene mine.

Bare at å elske jobben, det er det elevene som er årsak til at jeg gjør. Og det glemte jeg litt å fortelle i går. Hvordan jeg kunne glemme det? Vel, jeg GLEMTE det jo ikke, men å si dette rett til dem er kanskje ikke alltid hensiktsmessig. De vet at jeg vil dem vel, det holder. Og så lenge elevene hver dag vet akkurat det, vil jeg kunne fortsette som lærer, tenker jeg. Og så lenge det å ville dem vel medfører at jeg ser at noen har det i det minste litt bedre etter å ha vært i klasserommet mitt, kommer jeg til å elske jobben. 

Men vent, hva med læring da? Har de lært noe? Tja, hvem vet. Noe antagelig. I går lærte de kanskje at penger ikke er alt. Iallfall noen. Noen visste det fra før. For noen betyr penger alt. Vi er forskjellige. Samfunnsøkonomi er læren om fordeling av knappe ressurser på en best mulig måte. Denne setningen er det fullt mulig å bryte opp nok til å fylle et helt år med. Så joda, de lærer nok noe også. Det viktigste oppdraget er nå uansett å bidra til å gjøre ungdommen til gangs menneskje. 

Hva har eksamen med dette å gjøre? Elever er redd eksamen. Fordi dette er noe ukjent. Som jeg er redd tannlegen. Hvorfor vet jeg ikke, da hadde jeg vel neppe vært redd? Eller? “Kjenner du han der eller?” sa fetteren min på hytta for sånn omtrent 30 år siden. Jeg kikka ut til jeg hadde sett så lenge ut i stappmørket at jeg skvatt. Han flirte godt. Aldri en natt har jeg vært SÅ mørkredd. Om jeg er mørkredd nå? Nei den eksamen bestod jeg da jeg kjøpte min første leilighet. Hvordan i all verden skal jeg klare å bo alene a? Tenkte jeg, som var mørkredd. Gikk over første natta det, gitt. Fordi jeg MÅTTE. Bestått. Herreguuuuud er DET noe å klappe seg på skuldra for a? Tja, hvorfor ikke?

Om mine elever alle går til eksamen uten å grue seg, klapper iallfall jeg meg selv på skuldra. Min måte å prøve å løse det på, er å ufarliggjøre. Som jeg prøver å ufarliggjøre småting jeg hver dag kunne valgt å se på som prøvelser.

Og om jeg nå mener at eksamen MÅ avholdes? Nope. Om jeg syns det er topp om den blir avlyst? Nope. Arija ett-eller-annet, hun finske dama, ville kategorisert meg som snill og lat. Ikke ung lenger dessverre, men lat læll. Og sagt at da får alle mine elever toppkarakter, mens jeg tar sommerferie omtrent 15 sekunder etter at Guri avlyser eksamen. 

Ok, tro det den som vil. Jeg vet det er mange som tror det. Om dere tror korona ikke er en ekstra utfordring for vår faglige integritet, må dere tro om igjen. Og ja, fortsatt er jeg “snillere” under korona enn før. Hvorfor? Vel, det har kommet nye læreplaner som definerer vurdering annerledes enn før. Eller det er vel loven som gjør det da. Uansett, selvom mye i skolen er likt som i steinalderen, SKJER det endringer også her.

Og uavhengig av lover, læreplaner, opptakskrav etc MÅ det faktisk være lov å innse at korona påvirker andre enn oss selv. Og i enda større grad enn det påvirker oss voksne, påvirker det ungdommen. Så om eksamen avlyses er det på grunn av korona! Og på grunn av at noen som har et grunnlag for å mene noe om det mener at dette er det beste vi kan gjøre for ungdommene.

Tar meg en øl jeg! 🙂

Du? God helg a! 😀

Ja jeg vet. Jeg har skrevet om polet før! “En trist dag for folkehelsen?” Var tittelen da. Og det dreide seg om at noen mente det var trist å ikke utvide åpningstidene på polet i desember så det norske folk kunne få kjøpt det nødvendig til jul.

Det nødvendige.

Og nei, jeg er ingen dobbelmoralist sjøl om jeg var på polet i dag. Ja, jeg handla. Nei, jeg er ikke feilfri i min omgang med alkohol. Men jobber hardt for å være det, og i visse settinger er jeg flink. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

Ikke alle er det. Skoler er åpne først og fremst av hensyn til barn og unge. Og la nå stengte skoler stjele overskrifter da, og se hvordan disse kan være åpne uten fare for liv og helse. Og la polet være stengt.

Og IKKE dytt de svakeste foran dere i beslutningsgrunnlaget. “Det kan oppstå alvorlige tilfeller av abstinenser.” Kom heller ikke med mobilitets-tullprat. Steng ALLE pol i hele Norge da!! Og ordiner alkohol på resept på apotekene til de som blir alvorlig syke av å ikke ha åpne pol.

Eventuelt si det som det er. Kom med EN god grunn til å ikke stenge alle polene.

Jeg går ikke på jobb med glede hver dag hele koronaperioden, så ærlig skal jeg være. Men når jeg først er der kjenner jeg jo enda mer enn før på at det er viktig for barn og unge å komme seg ut. Og kjenner stoltheten vokse litt hver dag jeg er der. 

En stolthet som ikke vokser hverken når opposisjonen trumfer gjennom å avbryte skjenkestoppen eller når posisjonen nå gjenåpner polet etter EN stengt dag. 

Er i utgangspunktet stolt og imponert av hvordan Norge står i koronasituasjonen. Blir bare veldig skuffa over perspektivet noen ganger. 

Vet det var rasjonering på kaffe under 2. verdenskrig. Om dette er 2. verdenskrig? I følge enkelte professorer innen økonomi er det i økonomisk forstand verre. Og i USA har vel dødstallene, om jeg ikke tar helt feil, passert 2. verdenskrig. (Mener å ha snappet opp dette på Dagsrevyen en dag i forrige uke.)

Vi skulle vel klart oss en stund med kaffe?

Tar meg en kaffe jeg <3

God mandag!

Hæ? Har du ikke trakta den sjøl a? Jovisst, på samme måte skjer det rett som det er at jeg sier takk for maten når jeg har laga den sjøl. Som mor alltid gjør. 

Så, jeg ønsker altså å si at det er viktig å takke for kaffe og mat? Jepp, dypere blir det ikke. Eller? Ja, nå skal ikke jeg komme her og påstå at jeg er så forbanna dyp alltid, da. Det ville jeg blitt rimelig fort avslørt på. Og å skulle skrive har gått treigt siden årsskiftet. Ikke fordi jeg tenker mindre. Ei heller fordi jeg ikke har noe å skrive om. Kanskje mer fordi det har vært mye konkrete tanker, som ikke er like gøy å skrive om. Da må (nuvel) jeg jo til og med ha kilder 😛 

Derfor venter jeg heller til jeg kan si noe om ting som betyr noe. Iallfall for meg. Og takknemlighet er noe som betyr noe. Særlig i disse dager tenker jeg at å evne å si takk er noe vi bør vite å sette pris på. Selv setter jeg også stor pris på mennesker som strør om seg med “takk”. Det er et ord som gir mye. I nære relasjoner varmer det. I hverdagen gir det følelsen av å omgi seg med siviliserte, veloppdragne og positive mennesker. Og i jobbsammenheng er det selvsagt mye enklere å hjelpe en kollega som sier takk. For ikke å snakke om hvordan en leder som gjør noe så enkelt som å si takk gir deg gleden av å føle deg sett. Skal forresten huske på å bli enda flinkere til å si takk til elevene mine. Takk for tipset! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

Hva er da så dypt med dette? Overhodet ingenting, antar jeg. Det er også veldig enkelt. Si takk, og se hva som skjer.

I går var jeg på fjellet og måkte hyttetaket, og det var hva som fikk meg til å føle meg takknemlig. For det første har jeg altså en hytte å dra til. “Bruk den som om den var din egen” har mor og far sagt i åresvis. Og i de senere år har jeg iblant blitt flinkere til å ta dem på ordet. I det jeg da satte meg ned for en kaffepause i går, kjente jeg på hvor takknemlig jeg var. For blant annet noe så enkelt som at jeg klarte å sette meg ned og ha pause. Og i de øyeblikkene jeg klarer å gjøre livet akkurat så enkelt som det, herregud så deilig det da er å være menneske! 

Klarer noe så enkelt som. Det må vel være en selvmotsigelse? Og i Norge er vi vel ikke i manko på selvmotsigelser. Om vi alle klarer å stoppe opp litt og se oss rundt klarer vi vel alle kanskje allikevel å tenke at vi er heldige. Iallfall ble det for meg i går enkelt å stoppe opp. Etter ca ti tonn med snø og en engelsk setter som bistod snømåkingen ved å bite konstant i høyre hjørne av skuffa MÅTTE jeg visst stoppe opp, forresten. 

Hele dagen på hytta i går var å stoppe opp. Slippe tak i nyheter, covid, mutert covid, journalister som omtaler nedstengning som “dette er bare sorgen”, skjenkestoppsorg, polkødrama, avlyst påske og så videre og så videre og så videre og så videre

Selv med snø til opp i armhulene var jeg mindre nedgravd, eller kanskje nedsnødd, enn om jeg hadde lest alle avisartikler om situasjonen i Norge og verden i dag. Og det hjelper jo ikke å grave seg ned. Selv om blant annet journalister på det riksdekkende plan legger godt til rette for det.

Einar Øverenget er en filosof som advarte mot et for ensidig fokus på covid i Hamar Arbeiderblad for ikke mange dagene siden. Det leste jeg. Og jeg skal ikke bruke tid på å gjengi det han sa. Det er bare godt å ha særdeles kloke mennesker å støtte seg på når jeg sier at jeg nå lengter etter muligheten til å være takknemlig for at vi alle hjelper hverandre med å løfte oss ut av dette ensidige fokuset. 

Å leve må vi fortsette med, vi som kan. Og en dag med stopp gav meg mulighet til å tenke på alt jeg kunne si takk for. Og det er ikke rent lite. Om jeg begynner med kaffekoppen tenker jeg at den er såpass oppnåelig at det er noe vi alle kan si takk for. Ja, men hva om jeg ikke liker kaffe? Hehe, ta et glass vann da. Eller noe du liker. Og altså hvis du ikke liker noe, vel da har du en jobb å gjøre. Begynn med å like noe. Og lik det gjerne så godt at du med ett føler for å si takk.

Vi nærmer oss en ny nasjonal nedstengning. Da gjelder det å finne noe å si takk for. Hvorfor? Vi skal videre. Alle skal videre. Unge, barn, enslige, unge samboere, småbarnsfamilier, eldre ektepar, alle skal videre. Uansett hvem vi er, er det krevende å bli stengt ned. Men det er mindre krevende enn å bli syk. Og i verste fall dø. Og på veien til et normalt samfunn igjen tenker jeg at det må være om å gjøre å lage en mest mulig farbar vei. La oss løfte sammen. 

Å løfte kaffekoppen, vannglasset, soloen, tekoppen eller lignende kan være en start. La oss sammen si takk. Takk for at vi bor i Norge. Takk for kaffen.

Takk for kaffen!

Takk for at du er deg!

Her kommer den kalde fine tida 🙂

En av mine favorittartister sang dette. Og i sangen hørtes det ut som han mente det også. Joachim Nielsen, eller Jokke, da, de fleste av oss kjenner ham jo best som det. Er litt usikker på hvor lykkelig han var. Uten tvil hadde han helt sikkert sin andel dårlige dager. Og allikevel er det ufattelig enkelt å finne melodier og tekster som oser av lykke.

Og “Her kommer vinteren” hører jeg på akkurat nå. Jeg er nok ikke alene om å ha den som en av mine absolutte favoritter. Men teksten dreier seg da slett ikke om lykke, eller? Jeg bruker melodien jeg, og tenker at den dreier seg om lykke den sangen. Joachim sin egen måte å definere lykke på.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Kanskje er det bare innbilning men jeg tror han gav fullstendig blanke i hva de aller fleste måtte mene, og følte seg lykkelig på sitt vis. “Har du et kjøleskap, har du en TV, har du det du trenger for å leve” synger han. Så blir det opp til oss andre å definere hva som er vårt kjøleskap og vår tv.

Og om det er en øl som gjør deg lykkelig fredagskvelden er nok det en velfortjent lykkefølelse. Hva om du tar den før tolv lørdag da? Ja, hva med å bry seg bare om hva DU tenker om det a? Er det ute i skogen på fjellet i ti minus og strålende sol og du vet at akkurat i dag er det den ølen som skal smake. Ja, da lar du den gjøre deg lykkelig.

Hva om vinteren er et sant rent mareritt? Tja, enten emigrere eller endre måte å tenke på, kanskje? Nei nei, det er ikke SÅ enkelt. Men du bor nå engang i Norge, da. Om du velger å la halve resten av livet være et mareritt, er nå det en inngang på livet som tjener hverken deg eller andre. 

Selv elsker jeg kanskje ikke akkurat vinteren, eller alt vinteren har å by på. At det er fire årstider og hvert eneste år er noe å glede seg til derimot, det elsker jeg. Og jeg elsker alt det fine vinteren har å by på. I dag kunne noe så enkelt som en dekorert dørkrans, en dekorert kost og ei dekorert bjørk la meg kjenne at ja, i dag blir det en fin dag. 

Om jeg blir lykkelig av det? Ja, å gå ut i 13 minus og kjenne det rive litt i nesa, se alt det fine frostrimet og høre det knirke under skoa. Det gjør meg lykkelig 🙂

Når våren står for døra og vi igjen kan høre det dryppe fra taket, om jeg er lykkelig da og? JA! <3 Jeg elsker å høre sola rope ut at det er vår og høre snøen smelte mens våren tar oss. Og gleder meg 🙂 Som jeg neste høst vil glede meg til den kalde fine tida.

Like mye som jeg nyter å komme inn igjen og nyte en kopp kaffe nå 🙂

Nyt helga folkens 🙂

Vel, den som mener at det er løgn kan finne på noe annet enn å lese dette innlegget 😛

Og det er nok helst de som mener jeg skulle skrevet bok som bør fortsette å lese. For dette blir nok både langt og potensielt rotete. Så finn deg iallfall noe å drikke på før du fortsetter. Jeg tar meg en øl. En belgisk. 750 ml. Kirsebærøl. Hvorfor nevne det? Først og fremst fordi det er en gave fra en god kompis. Som varmet. Og også fordi jeg var litt skeptisk. Kirsebær. Jeg elsker kirsebær. Men ikke “kirsebær”. Belgisk var selvsagt ordentlige saker, godt litt syrlig litt søtt og tilogmed fyldig velsmakende øl.

Og skepsis må jo selv jeg utvise når jeg drister meg til å skulle omtale 2020 som bra. Eller? Vel, igrunn ikke. Men jeg kan jo ikke utvise fullstendig blindhet overfor all tragedie som har rammet oss og rosemale fullstendig.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Rosemaling er da vel heller ikke det livet dreier seg om, tenker jeg. For meg dreier det seg om å prøve å ha det best mulig. Hver dag. Også i 2020. Så enkelt? Nei, nei, på ingen måte. Jeg er jo blitt 44, og sjøl om jeg ofte er 14 i huet, har alderen i det minste gitt meg mer og mer evne til å glede meg over ting jeg alltid har gledet meg over. Og det å la seg glede av ting, vel. Det som gir meg mest glede måtte jeg bli omtrent 44 for å sette stor nok pris på. Kanskje måtte også 2020 til. 

Så, hva er det som er så bra da? “Du har jo blitt så positiv” sier en av mine aller beste kompiser. “HÆ har je liksom vøri så negativ, ama?!” kan man jo gå rett i fella og tenke. Og sjølsagt gjorde jeg det. Men jeg vet jo hva han mener. Alt er ikke rosenrødt. Og det har det aldri vært for meg heller det. Setter man det litt i perspektiv, kan det bli anderledes. Og 2020 må om ikke annet ha gitt oss perspektiv.

Iallfall har året gitt meg både bevissthet og perspektiv. Påsan gjør et stort nummer ut av å understreke ett av mine poenger nå. For han lar meg ikke være i fred. Og joda, selv dere som tror dere kjenner ham; han trives veldig godt i eget selskap uten å klenge også. Men ja, det er riktig, han er en livlig og glad hund som stort sett er oversosial. Og 2020 kunne jo fort blitt et ensomt år. Og jeg som bor alene kunne kanskje også fort funnet på å føle meg ensom. Allerede FØR den følelsen var noe jeg tillot meg å kjenne på, kjøpte jeg Påsan. Ikke for å unngå å bli ensom. Det tror jeg er et dumt utgangspunkt for å kjøpe seg en hund. Nei, jeg trengte noen å ta vare på. Og det var for meg innertier. Og nå bytter vi på. Noen ganger tar han vare på meg. Andre jeg på ham. Og han tar meg med ut på ting jeg vet å sette pris på.

I 2020 har vi vært ute på færre ting enn vi pleier vi også. Det er bare at det vi har gjort har satt større spor. For det å gjøre noe har blitt utført med en vesentlig mye større grad av tilstedeværelse. Som er det jeg har lært mest om i år. Hvor utrolig stor pris jeg setter på å være tilstede. Å være.

Kanskje det som gir meg mest i jobben. Fortsatt tror jeg ikke jeg har gått ut av klasserommet en eneste gang uten å tenke “hva gikk bra?” eller “hva gikk dårlig?”. Er det å være tilstede altså? Vel, for meg har det vært det. I jobbsammenheng. Og jeg har følt at jeg har vært veldig god på det. Veldig god tilogmed, ja, det kom av seg selv og jeg lar det stå. For jeg vet at det har jeg fått til. Og så har jeg lenge lurt på; hvordan skal jeg lykkes på samme måte privat da?

Og det er vel det dette året på mange måter har gitt meg. Evnen til å reflektere ikke bare på jobb. Evnen til å spørre hva gikk bra ellers også. I alle sammenhenger. “Hvordan klarte du å lytte til tannlegens beroligende ord istedenfor bare å bli irritert?” Høres det banalt ut? Jo, kanskje er det banalt. Elever syns også det er banalt når jeg sier at det er forbudt å si “jeg klarer ikke”. Men her må jeg altså stjele REMA1000´s “det enkle er ofte det beste”. Om man ikke starter med det enkle, hvordan skal man da klare det som er vanskeligere? Å være fornøyd med seg selv for eksempel. Er du fornøyd med deg selv hver dag? Det sies at man må lære å elske seg selv før man kan klare å elske andre. 

Kanskje gikk det ikke opp for meg med en gang at dette var noe Påsan begynte å lære meg. Han elsket jo meg helt ubetinget fra dag en. Og i det jeg har begynt å elske ham, kanskje er dette hva som har gjort meg mer fornøyd med meg selv? Om jeg ikke elsket ham fra dag en? Han var valp. De som har hatt valp vet hva jeg snakker om når svaret er “nei, ikke ubetinget hver dag!”.

Men skjedde dette i 2020, da? Nei ikke i 2020 alene, iallfall. Så hvorfor skal jeg da mase om at 2020 har vært bra? Jeg tror de aller fleste lærer om seg selv, i det minste. Det er uhorvelig mange som står i det og jobber mer enn i hele sitt liv hittil, enten de har jobb eller ikke. Både på jobb og privat. Sjelden har jeg sett så mange mormor-klemmer på facebook som de siste dagene. Når levde vi sist i ti dagers isolasjon for å få en klem av mormor? Når la vi sist inn de ekstra timene for å beholde jobben? Når jobbet en stor andel av befolkningen sist døgnet rundt for å ta vare på liv og helse?

Det må vel ha vært tilbake til 2 verdenskrig det, om ikke jeg tar helt feil? Og forskjellen? Vel det døde kanskje ikke mange i Norge under krigen heller. Som nå. Setter vi 2020 i perspektiv i Norge ser vi nok en gang at vi er et av de beste landene i verden å bo i.

Og når barn og unge begynner å spare opp dager for å få en klem av mormor. Da tenker jeg at 2020 i tillegg gir fremvoksende generasjoner et bilde på hva som virkelig betyr noe. Eller de viser oss at de vet hva som betyr noe. At det kanskje er vi voksne som har glemt.

Og kanskje blir prisen for dette perspektivet høy. Det vet vi ikke. Det vil 2021 eller kanskje 2025 vise oss. Men det har skjedd gode ting i 2020. Det er verdt å omfavne det vi kan, lære av det vi kan lære av. Ta med oss videre det vi må ta med oss videre.

Det jeg skal gjøre i det jeg går ut av 2020 er å tenke “hva var bra?”. Og i det jeg går inn i 2021 skal jeg tenke på alt som kan bli enda bedre. Og bruke dette til å sette pris på hver eneste lille, eller stooore, ting det er mulig å sette pris på.

2020 er selvsagt ikke det beste som har hendt oss, men det gikk bra. Vi klarer oss. Og sammen kan vi bruke det til å gjøre 2021 enda bedre. Fortsett å ta vare på hverandre! Det tror jeg vi har blitt litt bedre til i år, la oss sammen gjøre det også uten at det er en krise som rammer oss! 🙂

Takk for i år, vi høres i 2021

Joakim

Det er gleden i seg selv, både ved å få og gi.

Og når du omgir deg med mennesker som er både flinke til å gi og evig takknemlige, da er julen en fantastisk høytid.

Det er ideen bak som ofte gjør meg varm. Mine foreldre har for eksempel et vennepar som har vært vennene dems siden lenge før jeg ble født. Og jeg får hvert eneste år julegave, den ene finere enn den andre. Alltid er gaven i seg selv mer enn innertier. Enda så er det tanken og budskapet som varmer. Det er vidunderlig deilig å se at mor og far har slike venner. Og det er deilig å kjenne omtanken også.

Annonsørinnhold

De beste kjøpene nå: Opptil 50% på sport og friluft

Å gi er også vidunderlig, særlig når du omgir deg med nære som sier takk på aller deiligste vis. Enten med “takk”, “tusen takk” eller nonverbal kommunikasjon som overgår selv uttrykk og reaksjoner du kunne turt å drømme om. Den gleden. Det gir <3

Påsan ble nok kongen av nonverbal kommunikasjon julekvelden. Selvom fatter nok ikke var langt bak i det han pakket opp bilbanen sin. 

Og så er det slik at også resten av jula kan være en eneste stor gave. Om man bruker den slik jeg mener den kan brukes i det minste. Sette seg ned. Puste. Være. Enten man er alene eller i selskap med familie og venner. Det er en øvelse som gir mye. 

I går sovnet jeg faktisk i selskap hos mor og far. Sittende i en stol ved kakebordet. Mens jeg koste meg med å høre de snakke sammen med tante og onkel. Ufattelig deilig. Og trygt og godt.

Om jeg ser på høytiden i seg selv som den største gaven, er jeg samtidig veldig takknemlig for alle gaver jeg i tillegg har fått. Og vil med dette si tusen takk for alle flotte gaver!

Og takk til alle som gjør alt som står i sin makt for å gjøre verden til et litt bedre sted å være for alle som ikke er like heldige som oss! Dere gjør verden bedre for alle oss andre og!

Ta vare på hverandre videre <3

Fortsatt god jul 🙂

Joakim

Og jeg har helt objektivt hatt verdens beste bæssmor <3

I år er første julen uten deg, bestemor, og allikevel må det ønskes deg god jul! Du gjorde alltid jula til enda noe mer ekstra da vi var små. Helt til og med i fjor. Hos deg kunne jeg være liten selv som voksen.

Som i enhver annen sammenheng gjorde du meg litt mer glad og lykkelig. Selv når jeg var tupp eller furt eller sur eller sint var jeg egentlig litt mer glad og lykkelig allikevel. Det var umulig å ikke føle din ubetingede kjærlighet. Herregud som du elsket. Og herregud så glad jeg er for alle som fikk lov å føle kjærligheten din.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Du var faktisk verdens beste bestemor, ikke noe fang var grommere enn ditt, ingen risengrynsgrøt bedre. Og kringle. Vet ikke hvor mange eplekaker vi bakte jeg, men det var ikke rent få. Og altså, å tape i vriåtter, selv når noen kanskje var “uheldig”, gikk også helt fint.

Alltid en klem å få, alltid et smil på lur med verdens luneste og mest glitrende glimt i øyet. Et glimt jeg aldri kommer til å glemme. Sammen med en humring som varmet helt inn i hjerterota.

Julekvelden drikker jeg fra dine glass bestemor, og skal ta en ekstra lun og god skål for deg. Du vil for alltid være med meg, og jeg er evig glad i deg <3 

God jul og takk for at du var deg <3

Jeg leste et innlegg i Dagbladet her for ei stund siden. Det var ei som var SÅ fortørnet over singles dårlige unnskyldninger for å ikke sende julekort. 

Hun trengte ingen glansbilder, ville visst like gjerne ha et bilde av en lykkelig hund som noe annet. Og da slo det meg at er det noe jeg har, er det en lykkelig hund. 

Videre tenker jeg at 2020 må være bortimot perfekt som første år med julekort. Og da setter vi i gang. Ja, Påsan og jeg. Arbeidsfordelingen er som i absolutt alle andre sammenhenger. Han ligger og sover eller kikker ut vinduet. 

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Det er når vi er inne da. Ute blir det mange sprell i løpet av et år. Tidligsesongen i år var mye løs og lett kladdete snø så de gangene vi var ute så han ut som Yeti. Er ikke det navnet på en slik kjempestor snømann? 

SNØ! Påsan elsker snø 🙂 Og fram til påske ble det mange fine turer ute PÅ snøen med ski i løypa, I snøen på fjellski på Øyungen. Og også litt basing i snøen på hytta, senest i vinterferien. Etter 12 mars var vi solidariske og nøt hyttelivet utenfor hytta bare. Litt fordi vi er flere husstander som deler hyttetaket ofte.

På sommeren ble det jakta myrhull, helst mest mulig gjørmete sådan. Og vi var på noen fjellturer samt noen fisketurer. Og det er helt klart på tur han trives aller best. Om han i tillegg til å gå lengst mulig får til å fylle kløven med myrjord både utenpå OG inni, vil ekstasen ingen ende ta. Maten smaker veldig godt når eftan og kvelden siger på da. Både for hund og herre. Og det kan fort bli en lang doven morgen.

Nå nærmer tiden for lange dovne morgener seg med stormskritt. Roen skal få senke seg og vi skal alle sammen runde av et nytt år. Det skal rundes av med ribbe, pølse, pakker, kos, fjell og hygge fra morgen til kveld

Håper året har fart vel med dere og at dere har det bra der dere er. Og at dere puster i bakken og nyter stundene nå rett før jul også. Så sender Påsan dere en riktig god juleklem på postkortet her.

Som sagt har jeg ikke skrevet julekort før. Har fått og lest, så jeg vet at det skal avsluttes med god jul. Det gjør jeg gjerne både nå og senere, da å ønske hverandre godt ikke kan gjøres for ofte. 

Så altså igjen; god jul 🙂

Påsan og Joakim