Hæ? Heter det ikke værsågod når man gir bort julegaver, tro? Vel, kanskje i noen sammenhenger. Men akkurat i dette tilfellet er gleden så stor ved å gi, at det er en gave i seg selv. Av de største gavene. Så tusen takk.
Til alle fadderbarn, det er neimen ikke mange av dere jeg har sett i år. Faktisk nettopp fordi jeg setter pris på dere! Og om dere er ute av syne er dere så langt fra ute av sinn. Tusen takk til hver og en av dere for at du er akkurat deg! Fortsett med det! 🙂 Og tusen takk til mor og far for at dere gir den lengste og varmeste juleklemmen ever videre!
Det er også så uendelig mange andre barn og unge jeg er takknemlig for å få gleden av å bli bedre kjent med. Jentene “mine” i håndballen, og de fantastiske foreldrene; kjør på med klemmer dere også!
Elevene “mine”. Så takknemlig jeg er for å få lov til å jobbe som lærer. Håper dere voksne alle sammen med vidåpne øyne ser hvor flotte ungdommer vi har.
Og til alle andre små, barn, ungdommer, unge voksne, voksne, alle enkelt og greit; julegave er det ikke mange av dere som får i år. Men tusen takk for at du er deg! Og tusen takk for at jeg kan få dele denne gaven også med deg!
Jeg skal la julen 2020 bli så fin den bare kan få blitt. Kanskje skal vi prøve tenke på den som den fineste julen noensinne. Ja, i det jeg sa dette høyt kjenner jeg at jammen meg. Det kan jo bli det. Hvorfor ikke? Vi lever! 🙂 Ja jeg vet, det høres overdrevent ut. Men det er tilfellet i alle andre land rundt oss. At å leve er noe de kan være glad for. Som vi også bør benytte anledningen til å kjenne på.
Og som jeg er glad i naboene mine, setter jeg også pris på Sverige. Så jeg sender en tanke til alle rundt oss, og smaker litt ekstra på juleølen jeg nyter nå. Kjenner at den smaker bedre enn noensinne.
Julegaven blir en donasjon til røde kors, og den er dere alle med på. Om jeg gir så det svir, blir det allikevel ikke mye. Men om noen av dere blir med, hjelper det enda mer.
Uansett, det er altså min julegave til deg i år.
GOD JUL <3
Tidlig sa du? Jo, men jeg har hørt at 16 er frist for at den skal komme frem til julaften. Og så kjente jeg meg med ett så veldig takknemlig. SÅ da delte jeg nå. Kanskje fikk du en julegave-ide. Og så kommer det muligens god jul en gang til senere.
Til da tar jeg meg en kaffe jeg 🙂 (Eller mørk maltdrikk)
Joakim
PS! Jeg overlevde jammen meg dagens tannlegebesøk.
JA, det gjør det! I all verdens navn og rike, er ikke jeg lektor? Må da vite at konklusjonen skal komme i avslutningen!? Joa, jeg er lektor med tillegg til og med. Vet det, og blåser i det. Her er budskapet viktig nemlig!
Det finnes absolutt fattigdom i Norge!(!)
For å skrive en tekst om det kan det være en ide å definere absolutt fattigdom. Og er du en av mine elever i samfunnsøkonomi lønner det seg å først benytte en eller annen variant av læreboka sine definisjoner. Som sier at absolutt fattig er du hvis du ikke har råd til å få oppfylt dine grunnleggende behov. Eller tjener mindre enn 1,90$ pr dag. Mens relativt fattig er du om du ikke kan få dekket behovene som dreier seg om å ha det omlag likt som andre.
Ja, da har vi altså IKKE absolutt fattigdom i Norge da? JO, i følge min definisjon så. Og selv som lærer i faget samfunnsøkonomi, tar jeg meg den friheten å mene noe annet enn boka. Hvilket samfunnet veldig snart må tillate barna våre å gjøre om Norge skal ha noe å leve av etter oljen. Kunne til og med påstått at det med å måtte gjengi lærebøker kan dreie seg om fattigdom. Men nå skal det dreie seg om det rent materielle. I Norge. Det finnes absolutt fattigdom i Norge!
Og hvorfor fokusere på Norge? Når det er så mye elendighet ellers i hele verden? Det blir vel omtrent som i kjærligheten. Inntil du elsker deg selv, er det vanskelig å elske noen andre. Iallfall ubetinget av hele ditt hjerte.
Og om et fly styrter skal mamma ta på oksygenmasken først. Og før vi som nasjon helhjertet kan hjelpe andre nasjoner på en troverdig(!) måte, må vi hjelpe oss selv. Det kan da umulig være greit å akseptere at noen er absolutt fattige i verdens rikeste land?
Joda, vi har jo Nav, der kan alle få det de trenger. Altså tok jeg feil. Det er ikke absolutt fattigdom i Norge. Du, det er en eller annen form for ordbok i Norge, hvert år kommer årets nye ord. For ikke altfor mange år siden kom et nytt ord i Norge. Naver.
Naver
Lar det ordet stå aleine jeg, så kan alle få smake på det. Bare at vi lar det bli et eget ord sier noe om vår holdning til det. At ordet eksisterer skaper mer fattigdom faktisk. Som om ikke den som trenger hjelp på nav følte seg fattig nok fra før. Og for den som måtte mene og tro at nav dekker alle grunnleggende behov må jeg skuffe deg. Nei, nav gjør ikke det. Det finnes absolutt fattigdom i Norge.
En ting er å ikke ha penger til nødvendige klær. Å ikke ha vintersko eller vinterjakke. NEI, vintersko er ikke luksus i Norge! Ja, man overlever uten. Og i Norge bør sannelig å overleve være langt under hva som er malen for hva som er absolutt fattigdom.
Å skulle delta på sosiale aktiviteter på lik linje med alle andre barn bør faktisk være noe barn i Norge burde kunne definere som et grunnleggende behov. Hvorfor? Jo fordi at vi har et samfunn som har endt opp med å bli svært så hardt tuftet på at alle MÅ ha så og så mye skole, for eksempel. En grunnleggende forutsetning for å lykkes på skolen er å passe inn sosialt. Og en grunnleggende forutsetning for å kunne klare tjene egne penger i Norge har blitt å lykkes på skolen.
Og så lenge vi som samfunn ikke legger godt nok til rette for dette. Vil det finnes absolutt fattigdom i Norge. “Nuvel de velger det selv!” Nei. “Jo, og iallfall de voksne!” Tipper at noen har tatt valget selv for de voksne jeg. Og de som er barn i dag, og ønsker seg en vinterjakke, vintersko eller en gråblyant til jul. Vel, de kan fort være absolutt fattige.
Og de tenker jeg at vi må bli enda flinkere til å hjelpe. Om vi som nasjon skal kunne elske oss selv. Og derigjennom bli et lite hakk lykkeligere. Hva hvis en som er absolutt fattig ER lykkelig sier du? Da ber jeg deg se etter en ekstra gang. Om gutten på fotballlaget til guttungen din har hull i fotballskoa er det jo ikke hundre prosent sikkert at han jubler over de hullene. Eller om jenta i slalombakken kjører slalom i jeans ser lykkelig ut, kan det jo være at hun fryser.
Men herregud a, skal jeg legge lista DER!?!?? Ja, vi har råd til det! Som nasjon! Og jeg snakker ikke om å kjøpe materiell rikdom og gi bort. Jeg snakker om holdninger. Om vi kan begynne med at i 2020 fjerner vi ord fra ordlista istedenfor å legge til, kan vi fjerne naver.
Inntil vi voksne mener alvor er det vanskelig for barn og unge å vokse opp med andre holdninger. Om en fotballtrener sprøytemaler alle fotballsko på laget svarte for eksempel. Vil ganske sikkert alle på laget ha råd til fotballsko. Og ingen av unga får mulighet til å bry seg om den som ikke har like kule sko som de andre. Og om vi hjelper de unge med å forstå at klær er klær?
Forherliger og forskjønner jeg veldig nå syns du? Er det ikke så enkelt? Kan det være så enkelt å prøve da, å gi det en sjans? Om bare noen få umiddelbart kan få det litt bedre av at du og jeg prøver, har vi kanskje begynt. Og det er jo en grunn til at innlegget om dette kommer NÅ.
Det er snart jul. Ser du deg rundt med åpne øyne vil du også se. At det finnes absolutt fattigdom i Norge.
Før jeg spiser ribbe julekvelden skal jeg kunne si med hånda på hjertet at jeg har gjort noe for å hjelpe en som ikke har alt han eller hun trenger. Og om vi alle gjør det, har vi kanskje sammen begynt på en reise som gjør at vi en eller annen dag kan si at det ikke finnes absolutt fattigdom i Norge.
Å stryke ordet “naver” vet jeg ikke om jeg kan få til. Men jeg skal være enda tydeligere i min undervisning på hvor utrolig lite jeg liker akkurat det ordet.
Og så tar jeg meg en kaffe nå og tenker på hvor ufattelig heldig jeg er.
Slik starter man altså en sak om at vinmonopolet ikke utvider åpningstidene. Eller man sier at Høie “burde sette folkehelsen først også her” etter å ha innsett at han er så grusom at han ikke tvinger igjennom utvidede åpningstider. Dumme meg tenker “er det ikke nettopp det han gjør da?”. Setter helsa først altså.
Jeg har ikke barn selv, men jeg står i det om dagen for at flest mulig skal ha anledning til å være på skolen. Dette er sågar så viktig at vi MÅ være tilstede rent fysisk fram til 22 desember. Hvorfor? Jo, antagelig fordi at noen barn kanskje ikke har det så jævla ålreit hjemme i forbindelse med jula da. Og for at mor og far skal få handla brennevinet sitt? Er DET viktig nå? Og tror journalistene så vondt om oss at vi mener det er krise å ikke få handlet inn like mye til jul som før?
Samme dag står sjefen for helsevesenet i Stockholmsområdet i avisa og ber om hjelp. Det er krise. Nei, systembolaget er ikke stengt. Det er ikke igjen EN eneste intensivplass i hele Stockholm. DET er krise!
Selv ikke når vi kan skue til nabolandet klarer altså vi å se hva som er krise og ikke. Jeg husker godt smørkrisen. Da pepperkaker var bakt med margarin. MARGARIN! Det var krise det. At Malawi er for langt unna kan jeg forstå. Sverige. Du har vært der?
Alvorlig talt. Det er ikke krise å eventuelt ikke komme seg på polet? Hæ?
Det viktigste her er IKKE flaska
Om jeg sier det fordi jeg HAR kjøpt inn brennevinet mitt? Vel, jeg har det jeg “trenger”. Og om det skulle bli slik at jeg er så heldig at jeg unngår karantene og får til et lite rakfisklag før jul. Vel da tror jeg jaggu både jeg og gjestene klarer å glede oss over selskapet om det skulle bli slik at akevitten må rasjoneres. De som så meg på rakfisklag i fjor vet sågar at jeg kommer til å glede meg mer både den dagen og dagen etter.
Og jada, jeg skjønner at det er polkøen som er skadelig for helsa. Men læll; det er neigu ikke å ikke sette folkehelsen først å la være å åpne for at polet er åpent lenger.
Vanskelig setning sa du? Jepp; du kan jo lese bloggen min om du har behov for å bli svimmel. Det er mye billigere enn en akevitt ekstra 😀
Du, jeg tar meg en kaffe jeg!
God fredag!
Joakim 🙂
PS! Til dere som skal hit på rakfisk; det ER faktisk litt snaut med akevitt, men jeg tror vi får det koselig læll! <3
Dette svarte Tom Nordlie kjapt da journalisten spurte hvordan han håpte kampen skulle gå. Ja, men hva tror du da, fulgte journalisten opp. “Tro det kan du gjøre i kjerka!” kvitterte Nordlie like kjapt.
Nå er det straks tid både for tro og håp, derav tenner vi dagens andre lys. Og så må jeg være enig i at i en del sammenhenger blir det å håpe i overkant passivt. Selv å håpe at Covid går over er for passivt. Fordi vi kan påvirke utfallet.
I svært mange sammenhenger kan vi påvirke utfall. Ikke i alle muligens. Jeg MÅ til tannlegen. Kan jeg ikke påvirke det? Hva med å pusse tenner, bruke tanntråd, ikke drikke brus, ikke spise smågodt med mer. Men selvsagt, dette er et trivielt eksempel. Ikke alle kan alltid påvirke ethvert utfall.
Og det er for dem som ikke kan annet enn å håpe jeg tenner det andre lyset i dag.Så håper jeg at flere med meg kan tenne dette lyset. Jeg bryr meg ikke om for hvem. Kan gjerne være en nær deg. Eller en fjern. EN som trenger håpet enda mer enn deg.
Hva jeg håper på? Vet du, det er jo nettopp derfor jeg skrev som jeg gjorde. Jeg har absolutt alt jeg kan ønske meg og mer til. Så ønsker jeg meg allikevel at det kan bli enda flere som har det bra. Og jeg tror den eneste måten å komme dit, er å snakke høyt om det. At ikke alle har det bra. At vi må hjelpe hverandre.
Hva er ditt håp? Og ditt lys?
Jeg håper den andre kaffekoppen smaker bedre enn den første. Og har det altså så bra at jeg vet at bare ved å håpe på noe så enkelt, blir kaffen bedre.
Hva vi feirer? Tjass, på vei til tannlegen i dag var jeg så usedvanlig uheldig at det var et vogntog som sperret veien. Dermed måtte jeg altså bite i det sure eplet og gråtkvalt ringe tannlegen med beskjed om at timen dessverre måtte avlyses.
Hun visste råd hun på kontoret der, trøstet meg med at det gikk veldig fint å bare flytte den. (Her skulle det stått et ord som ikke egner seg på trykk). Nei, klarer ikke å la være FAAN! (Sorry! :D)
Utsette? Tannlegetime? Faktisk IKKE førstevalget, men ok. Ellers utsettes jo både det ene og andre. Har du en “to-do-list”? Stresser den deg? Lag to kategorier, MÅ og KAN. Absolutt alt som står på kan foreslår jeg at du sletter. Hæ? Om du ikke skal gjøre det? Joa, en eller annen gang er det en teoretisk mulighet for at det blir gjort. Til da er den eneste funksjonen det har å føre det opp på listen at det stresser deg.
Som kav lat har jeg ikke orka å skrive en liste enda, så jeg har i grunn ikke filla peiling på hva jeg snakker om. Men at en slik liste muligens kun genererer stress for flere enn meg, er jeg ganske sikker på. Dropp lista da! Helt sikker på at du gjør mer enn nok!
Kveldens liste innebærer for min del øl, akevitt, rakfisk, fyr på peisen og levende lys. Om jeg trenger mer? Ikke i kveld 🙂 Og denne type lister anbefales selvsagt på det sterkeste 🙂
Hæ? Om det er mulig å være panisk livredd for å dra til tannlegen sa du? YES!
Jeg skal dit i morgen Det er “bare” kontroll, så normalt sett skulle det altså vært null stress. Nå har jeg hatt samme tannlege i omlag 15 år, og i fjor turte han også å innrømme det; “du vet, det er nok en mulighet for at jeg faktisk gruer meg mer enn deg!”.
Femten år er lenge. Og hvert år, ja jeg er der hvert eneste år. Hvert år spør han; hvordan var det faktisk noen som klarte å trekke visdomsjekslene dine? Jeg vet jeg har spurt før, og jeg SER jo at de er borte, men jeg fatter fortsatt ikke at noen faktisk har klart det!
Både ett og to relativt tydelige utsagn fra en tannlege.
Angående bloggingen min. Ett tips som jeg fikk se angående å takle dagens spesielle omstendigheter med covid, karantene, rød skole ikke rød skole og så videre var; Skriv! Jeg hadde altså begynt å skrive før jeg så tipset. Og har tenkt at ja, covid og alt det medfører er kjett, men jeg takler det. Og syns det har gått greit. Men jaggu har det vært greit å skrive litt. Hvordan det hjelper? Jo, istedenfor å irritere meg over trivialiteter har jeg vært nødt til å tenke “hva kan jeg dele i dag?”. Det hjelper i forhold til å angripe det meste på en konstruktiv måte.
Det meste sa du? Mmmmmmhm; Påsan syns fortsatt ikke all min korrigering i det han desperat prøver å skille min venstre arm fra resten av kroppen er like konstruktive. Men altså; hvis det faktum at han går tur med meg istedenfor omvendt, er mitt største problem, er det neiggu ikke ille! 🙂 Så stort sett har jeg det altså like bra som jeg gir uttrykk for!
Stort sett spør du? Jepp! I morgen skal jeg til tannlegen! Om jeg hadde skrevet et innlegg på lengde med bibelen og koranen til sammen ville jeg fortsatt ikke fått det noe bedre med at jeg skal til tannlegen.
Så da er det altså bare å gå i skyttergraven. Neida, jeg går jo dit. Og når jeg går derfra har jeg mestret. Og det å trekke visdomsjeksler gav meg en av mitt livs viktigste lærdommer;
Jeg er spisskompetent på å spørre om hjelp for å få til noe jeg normalt ikke mestrer. Tannlegen som skulle trekke visdomsjeksler hadde nemlig intensjon om å putte i meg en såpass kvass tablettmikstur at han ikke ville la meg hverken møte opp eller dra hjem alene. Jeg var typ 25 år og singel. What to do? Droppe hele greia? Jeg klarte nesten ikke tygge, slik stod det til da ordinær tannlege sa at nå MÅ det gjøres. Jeg sank sammen inntil veggen utenfor bygget og GRÅT, HYLGRÅT, da jeg ringte min far og fortalte det. Fikk nesten ikke puste.
Hva gjorde jeg for å få til da? Jo, jeg spurte rett og slett en kompis. Jeg var altså 25 år, og spurte en kompis “du kan du følge meg til tannlegen tror du ? OG hjem?” Han trakk faktisk ikke så mye som litt på smilebåndet. Humret ikke engang. “SELVSAGT ska eg hjelpa deg, Teigen!” sa han.
I tillegg til å lære litt mer om å be om hjelp, lærte jeg altså litt om vennnskap <3
Om jeg gruer meg mindre til i morgen nå? På ingen som helst måte! 😛 (Men gleder meg veldig til etter klokken 10:00:))
Åhh, herregud så deilig det er å kjenne at akkurat den setningen, den kan jeg få midt i trynet når som helst uten å bry meg en millimeter. Og akkurat i dag, 1te desember, kjenner jeg på hvor ubeskrivelig deilig det er å være litt umoden og barnslig fortsatt.
Kombinert med å være ca HUNDRE ÅR da, julebrusen er byttet ut med portvin og mokkabønner. Adventskalenderen jeg har kjøpt inn til meg selv. Herregud som jeg gleder meg til å åpne den. Og i det dagen åpnes, er jo den aller deiligste luke nummer en åpnet. Og den varme og glede og barnlige lyst denne adventstiden byr på. Det deilige med den. Det er at det er opp til oss alle både hva vi ønsker å nyte og å nyte. Det er en mulighet vi alle kan ha.
Å innlede som dette uten å tenke på de som ikke gleder seg like mye til jul er for meg helt umulig. Men selv om et utsagn som at “barna i Afrika får det vel ikke noe bedre av at jeg spiser en kjøttkake mindre” kan betegnes som både umodent og lite empatisk, er det et snev av sannhet i det. Iallfall kan ingen få det bedre av at du og jeg ikke har det bra.
Kanskje hvis vi med litt barnslig pågangsmot alle sammen tenker at vi kan gjøre advent og jul til noe bra for alle. Kanskje kommer vi litt lenger da. Litt nærmere at alle har det om ikke annet bare bittelitt bedre.
Hva som er barnslig ved disse tankene? Vel, ikke mye barnslig ved å skrive eller si det. Men å fullt og helt tro på det. At alle kan ha det bra. Det krever muligens en større grad av barnslighet og naivitet enn store deler av det voksne samfunnet innehar. Kanskje nettopp derfor er det viktig da, å være litt barnslig og kanskje til og med umoden.
Jeg hadde smått selektiv hørsel iallfall, da jeg spurte min gymlærer om hva hun syntes om meg som elev da jeg begynte som lærer for noen år tilbake. Med et lite glimt i øynene ser hun på meg og svarer “veeeel, du var nå kanskje litt umoden, da!”. Å spørre om hva noen syns om deg er jo litt småskummelt, så et par ørsmå lager måtte til før jeg spurte henne hva hun syns nå som jeg hadde blitt kollega. Da glimter det enda mer i øynene, hun smiler bredt før hun sier “å, du er nå fortsatt litt umoden!!” før hun nesten knekker sammen i latter.
Et deilig kompliment som jeg levde på hele den helgen. Og som jeg tar med meg hver dag. Særlig nå i denne adventstiden, jeg digger å bli påminnet at det er så mange småting å glede seg over. Det er det viktigste for meg både med advent og jul, de små viktige tingene. Familie og venner er selvsagt ikke lite, men det er noe vi ofte, eller iallfall for ofte, tar litt for mye for gitt.
Om det å sjå tel å bli vaksen innebærer å ikke kunne være litt barnslig, vel da er jeg heller kanskje litt umoden resten av livet enn å bli voksen 🙂
Deler ut noen snøballer han her og 🙂
Og hvordan barnslig kan gjøre at vi rent faktisk får det litt bedre alle sammen? Vel jeg kjenner mange nok barn til at jeg har opplevd at en liten gutt kommer bort til meg og smiler rundt hele huet. Han ville bare gi meg noe. Hva jeg fikk? Det var jo selvsagt smilet. Rent fysisk var det en snøball 🙂 Kjenner du noen som trenger et like ekte smil som smilet til denne lille gutten, gi bort en “snøball” da. Se hvordan din ekte glede over å dele varmer mottakeren langt inn i hjerterota.
Er det så enkelt, da, tenne et lys og så kjenne glede? Det KAN være så enkelt.
Selv tenker jeg at noe av det enkleste, og samtidig aller vanskeligste, vi kan gjøre er å mestre. Uansett hva det er snakk om i livet vet jeg om lite som kan skape glede på samme måte som mestring. Mestring kan man jo bruke om alt.
I dag er jo det store lyset også tent for oss alle 🙂
Om du gjør en annen glad, da har du mestret. Om det var målet da. Og gjør vi det ofte nok gleder vi andre uten at det er selve målet tilogmed. For i utgangspunktet kan vi la mestringen dreie seg om å føle glede selv. Og sånn også gjøre andre glade.
Å føle mestring kan altså være vanskelig. Om vi legger lista for høyt. Hvem bestemmer hvor lista skal ligge? Rett som det er går vi alle i fella og lar andre legge den for oss. Eller vi legger den selv på vegne av andre. Legg den helt selv på vegne av bare deg. Da kan vi mestre. Hvis du enkelt og greit kun orker å stå opp en dag. Ja, da har du stått opp da. Er det så tungt akkurat nå, gi deg et klapp på skuldra for å ha stått opp. Det er mestring det også. Kanskje medfører klappet på skuldra at du klarer lage deg frokost. Om du i tillegg klarer se dette som en glede. For deg selv. Kanskje har dette vært nok til å tenne dagens lys.
Selv har jeg en hel bråte ting det frister å si at jeg ikke klarer. Om jeg sier det, klarer ikke, vil jeg jo definitivt ikke få til. Så på noen områder, ikke for mange om gangen, jobber jeg med å få til litt bedre. Julekvelden syns jeg hjemmelaget surkål er absolutt best. For to år siden gjorde jeg et forsøk, og klarte ikke. (I egne øyne.) Kjøpte i fjor fordi jeg ikke klarte lage. Det som gleder meg mest med den hjemmelagde er at det lukter så deilig surkål i hele huset.
Derfor lager jeg surkål i dag. På grunn av lukta. Og at den er absolutt best. Og vet du hva? Hvis den ikke blir perfekt nå heller, er jeg litt nærmere målet. Og skal ha et delmål om å uansett resultat glede meg over at det lukter deilig surkål. Hele dagen. SÅ enkelt, og allikevel vanskelig. Har IKKE kommet helt hit helt av meg sjøl. Å se på det første adventslyset til morgenkaffen og glede meg. Det er en opplevelse. Og at jeg har kommet dit at sånne små ting selv hjemme alene kan gi meg glede. Det er jeg veldig takknemlig for. Og hvorfor dele det med nettopp deg? Jo, for hvis du og kan finne en liten ting som gleder deg litt ekstra ved å lese noen av mine ord. Da blir jo jeg også litt ekstra glad.
Hva vi kan glede oss over av helt enkle ting? Det er selvsagt individuelt. En perfekt stekeskorpe på grandisen kan vel også være noe å glede seg over? Eller at osten på burgeren fra YX var perfekt smeltet. Eller at colaen var helt perfekt kald. Eller at Salah scoret et helt vidunderlig mål. Hva som helst må det kunne være mulig å glede seg over. Jeg har mine. Alle dere andre har garantert deres egne. Gleder det deg? Drit litt i hva andre mener om det, og la det gjøre deg glad.
Vet jeg har sagt mye om lignende ting før, allikevel; når jeg først tenner et lys for glede blir det enkelt og greit nødvendig å sette delvis på repeat. En god ting kan da heller ikke sies for ofte.
Gled dere folkens 🙂
Tar meg en kaffe jeg 🙂 (Det kan jeg jo glede meg over HVER dag, og den smaker virkelig litt bedre bare fordi jeg gleder meg over den. Prøv å si høyt at den smaker godt, da blir den enda bedre)
PS! Kaffen er KJØPT på Joker Tingnes, verdens beste nærbutikk! 🙂
På en lørdag, spør du? JA, det er om sommeren(!) det funker å være kav lat OG lærer. I dag skal det vurderes en hel del. I morgen også. Og neste helg.
Før det har jeg lest avisa hvor det står “Langtidsledigheten er på et urovekkende høyt nivå”. 109.000 er ledige pr i dag. Altså er en av naboene dine som hittil i livet alltid har hatt jobb, arbeidsledig. Iallfall kanskje. De som syns det er verst sier kanskje ikke noe om det. Kredittkortgjelden øker også i Norge. Om det er en sammenheng er i beste fall en kvalifisert gjetning fra min side. Men vær våkne folkens, se om noen i din omgangskrets kan trenge en skulder i disse dager.
I samfunnsøkonomien ser vi ikke mest på hvordan individer rammes av arbeidsledighet. Og fordi det rammer individer er det også vanskelig å si noe om. Iallfall om man samtidig skal gjøre det til noe positivt. For hvordan kan det at ledigheten nå er urovekkende høy og at den øker mest blant unge gjøres til noe positivt?
Vel for de som i øyeblikket ER ledig kan politikerne våre sette seg ned og se om det gir noen muligheter for å disponere midlene de øser ut i forbindelse med krisen til å omskolere på vettugt vis. Eventuelt øse ut enda mer penger. De går i tilfelle til en kommende generasjon eller til de som skal hjelpe kommende generasjoner.
Da oljekrisen inntraff, det var ganske spesielt. Omtrent nøyaktig samtidig som vi fikk en bråte med arbeidsledige ingeniører, ble det nesten umulig for en ingeniør eller sivilingeniør å omskolere seg til lærer!(!) Jeg håper virkelig ikke den virkningen var tilsiktet. Vi mangler lærere i Norge om noen år. Sykepleiere også. I hopetall. Og etter olja (neida vi som lever nå trenger kanskje ikke bekymre oss) trenger vi en industri. Vi trenger ny næringsstruktur. Vi trenger arbeidsplasser. Andre typer enn i dag. Det blir et ansvar for veldig mange.
Kortsiktig kan politikerne se om den ledigheten som akselererer NÅ kan løses ved å bruke midler til omskolering og eller videreutdanning. Ja det setter press på et utdanningssystem som pt har begrenset kapasitet, men kan det for eksempel være mulig å tenke at unge voksne med en eller annen eksisterende kompetanse er kapable til å følge mesteparten av en slik utdanning digitalt?
Langsiktig er slike som meg en del av løsningen. Vi må reformere skolen nok til at elevene våre helt reelt får muligheten til å tenke nye og egne tanker. Hvorfor det? Jo, fordi at fortsatt er det slik at når økonomiske tidsskrifter eller bilag i økonomiske aviser dreier seg om Innovasjon, så er minst 70% av innholdet tuftet på andre former for energi. Hæ? Jeg er så 100% sikker på at dette landet kan så uendelig mye mer enn å tenke kun energi. Og jeg mener ikke å tråkke på noen av de allerede fabelaktige grundere der ute nå. Jeg sier bare at vi trenger flere! Uendelig mange flere!
Og når de som sitter og styrer nå, en anselig andel med minst begynnende sølv i kantene, tenker etter. Hvor gammel var egentlig du da du fikk din første reelle mulighet? La oss bruke alle kriser fremover til å løfte ungdom opp og frem. Bejuble nye ideer og ta imot iver og lyst med glede. Ikke skepsis. “Ja hva har du gjort før a?” drit i det nå! Spør heller “hva har du tenkt å gjøre for oss?”, hør på ordene og la tillit trumfe erfaring.
For enkelt sier du? Ja, i det minste svært forenklet. Det er samfunnsøkonomiens herlige frihet da, å forenkle. Jeg sier ikke at det er så enkelt som dette. Men det kan kanskje være enkelt å benytte anledningen til å prøve?
Den som sier noe slikt har enten en drøm om å være lærer eller å være bonde. Eller så er hen misunnelig. Eller rett og slett kav lat.
Jeg er kav lat, og drømmer enda ikke om å være bonde om vinteren. Ei heller er jeg lærer fordi jeg er lat. Eller ikke primært fordi jeg er lat. Men når elevene mine lurer på hvorfor det ikke står + foran alle positive tall svarer jeg som sant er at de fleste mattelærere er late. Ikke si det til noen da, please, tilføyer jeg. Det er jo ikke sant, og de ikke late mattelærerne kan da bli sure på meg. Så altså, utrolig mange mattelærere er langt fra late! Antagelig alle unntatt meg! Om JEG er lat? Jepp! :B
Jeg er så lat at på sommeren må jeg faktisk ha sommerjobb. Hadde jeg hatt ferie heeele lærerferien er jeg høyst usikker på om jeg hadde klart å stå opp om mårran i det vi skal begynne å jobbe igjen. Eller mårran… I en klasse jeg hadde noen år tilbake var “å ta en Teigen” å forsove seg til 4de økt. Som da altså den gangen begynte 13:50. Litt bedre nå, den begynner ikke før 13:55. Ahhhh 😀
Jeg tror de som kommer med utsagnet i overskriften rett og slett bare er misunnelige jeg. Eller ikke har filla peiling på hva de snakker om. Og å være misunnelig, det tenker jeg er noe vi kanskje burde unne oss å ikke være her i vårt lille land. Hva godt kommer ut av det? “Jeg skulle ønske jeg hadde” er innledning på en setning som i mine øyne sjelden eller aldri har ført noe godt med seg.
“Jeg skulle ønske jeg ikke hadde dratt på jobb den dagen jeg kolliderte med skolebussen.” Hæ? Hvis det hadde vært en setning å leve etter måtte jeg jo vært hjemme hver dag da. “Jeg skulle ønske jeg var rik!” Hmmm, DA kunne jeg jo ikke vært lat! Eller vent, jeg ER rik! 🙂
Jeg tror vi nesten alle kan velge å være rike. Akkurat nå står det en åpna boks med pure malt lager (jeg har innsett at noen under 18 leser denne bloggen, så må kamuflere at jeg drikker noe annet enn Cola Zero litt) på bordet, og to stearinlys brenner. Det er nok akkurat nå. Sånn relativt sett ER jeg kanskje rik også, vil nevne det i tilfelle noen som faktisk ikke har det så bra helt materielt føler at jeg tråkker på dem.
For det er nemlig det stikk motsatte som er hensikten. Å sette litt fokus på at om vi selv tenker at vi har det bra, hvorfor skule på andre? Jeg kunne ALDRI tenkt meg å være bonde om vinteren jeg. Og jeg har ikke filla peiling på hva det innebærer å være det en gang. “Aldri si aldri, Teigen” sa en av mine tidligere ledere i banken da han sa “å du kommer vel tilbake” og jeg svarte ALDRI! Da visste jeg hva jeg snakket om. Jeg elsket kollegene mine. Men å jobbe i bank, vel det passet virkelig ikke for meg. Selv ikke hvis det kunne gjort meg rik (på penger) ville jeg fortsatt. Kors på halsen. Om jeg dermed mener at andre som jobber i bank og tjener penger og eventuelt tilogmed blir rike gjør noe galt? Eller om jeg er misunnelig? På ingen måte! 🙂 Det passet bare ikke meg.
Å være rik (på penger) hadde heller ikke passet meg tror jeg. Det er jeg veldig takknemlig for å ha lært igjennom å ha jobbet i bank. Også hvordan jeg kan føle meg rik har jeg lært der. Eller litt der, litt fra foreldre, besteforeldre og familie ellers. Samt venner. Om jeg har så mange venner? Les alt ovenfor på nytt, eller spør om en forklaring på det jeg prøver å si noe om. Vennskap måles enda mindre enn rikdom i kvantitet.
Sånn kan vel bare komme fra en med nok penger. Eller en som aldri har vært blakk. Og en som elsker jobben sin. Og aldri har opplevd annet. På ingen som helst måte. Jeg tror dette er noe vi faktisk kun kan lære om vi opplever at ikke alt kommer til oss av seg sjøl. De penga som har smakt meg best er de jeg har jobbet hardest for. Og å elske en jobb, vel det har jeg faktisk ikke opplevd før jeg ble lærer. Og jeg var 37 da jeg landet på den hylla. Hatet ikke alle jobbene før det, men vet en ting eller to, kanskje ti, om å ikke glede meg til å gå på jobb.
Om jeg den tiden satt og tenkte “skulle ha vært….”? Neida. Jeg visste ikke hva jeg ville bli. Og levde vel litt i villfarelse. Hadde det ikke direkte vondt. Livet smilte ikke like mye som nå. Men jeg var ikke miserabel. Og det ville aldri løftet meg ut av noe å skulle være misunnelig på noen andre. Jeg måtte få opp øynene.
Og det klarte jeg aldeles ikke på egen hånd. Om du tenker du skulle prøvd noe annet i livet men ikke helt tør eller klarer. Se om du ser en utstrakt hånd et sted da. Vi har mer hjerterom i dette landet enn mange tror. Kanskje er det en der ute som hjelper deg.
Kunne jo flåsete sagt, leter du etter noe bra, bli lærer! Men det er tull. Vær det du vil være. Vær fornøyd. Og drit i hva andre er.
Tar meg en pure malt lager (unnskyld mor) til jeg!
PS! Dette innlegget er ikke sponset av Joker Tingnes, så når jeg sier at det er den beste butikken i heeeele væla, er det helt ærlig! 🙂
